Etiketter

Guvåghytta til Olderfjord

Fortsatt på Guvåghytta. Har du ikke kommet hit ennå, så kan du lese del 1 først, den ligger HER.
Planen for dagen er å padle videre inn Eidsfjorden til Olderfjord, og så tilbake til bilen på Straumsnes. Litt avhengig av hvor langt inn i den jeg dro, kunne dette bli en lang tur. Det skulle være meldt "fint hele dagen", jeg så ikke helt det samme da jeg sjekket Yr. Fint nok, men det meldte noe vind utover dagen.

Da vi våknet var det enda mer vinter ute, det hadde snødd i løpet av natten. Urørt nysnø, og litt grått.

Sola kom imidlertid snart gjennom, og det ble kjempefint.

Et par båter kom og la seg utenfor hytta og fisket en stund. Uvisst hvorvidt de fikk noe. Jeg bestemte meg for å ta fram fiskestanga sjøl i dag.

Siv og familien hadde fine forhold for å kose seg rundt hytta en stund før de dro hjem. Det er jo en gedigen lekeplass for små og store, dette.

Jeg dro fram fiskestanga slik jeg hadde bestemt meg for. Satte på den kule «gullfisken» som skulle være veldig bra til sjøørret, men den var ikke fristende nok i dag (heller). Begynner å lure på at jeg er lurt med den, men jeg synes den er kul så bruker den likevel. Vil ikke ørreten ha den så - ja, da blir jeg fri. Det er jeg etter hvert veldig vant med uansett.

Jeg har droppet å padle hit et par ganger, fordi det meldte pålandsvind og jeg så for meg at det var mest bare stein bortover her, og det er lite holmer og sånt å skjule seg bak, foruten akkurat der det går en fjord inn. Det viste seg å være akkurat sånn som jeg hadde sett for meg.

Så hvorfor jeg tok turen med akkurat sånn melding i dag, kan man jo saktens spørre. Det var kanskje en ørliten tanke bedre varsel, og så har det jo blitt vår - i teorien.

Hva skimter vi så her? En eling mot Lofoten. Jahaja. Der borte skulle det vise seg å ligge eling hele dagen, og «trykket» fra den kom til meg virket det som. Jeg sulet opp fiskestanga, det begynte å bli småskvalp her og der - best å fjerne alle kroker før det blir bølger.

Ett sted så jeg to ørner som satt, det var helt åpenbart ørn men jeg stusset på at det var en veldig ung og en gammel (mørk og lys). Men jeg var helt sikker på at det var ørn. Så jeg nærmet meg i skjul sånn at jeg kunne komme ganske nært - og ble lang i maska. En stein med snø på midten... Jada. Passe flaut, glad ingen var med og fikk det med seg...

Dette fjellet var flott. Imellom Melfjorden og Solum så jeg forresten en ringtrost. Jeg så den først bare i samme øyeblikk som den forsvant, men så at det var en trost. Jeg så sånn høvelig hvor den dro, så jeg kikket nøye da jeg nærmet meg og rakk akkurat å se det hvite i brystet på den før den stakk av på nytt. Da var den borte for godt.

Kul sky.

Det var et flott område innover. Jeg har jo padlet her før, men det var begynt å bli ganske lenge siden nå. Flott å padle her igjen.

Solum ligger ved innløpet til Olderfjorden. Her er det en god del hytter og fritidshus. Fint sted, de er heldige de som holder til her på fritiden.

Da jeg var kommet litt forbi, kom det plutselig en drøss med skiløpere gående. Det hadde vært skitur en dag eller to tidligere fra Ryggedalen, mulig disse fulgte samme ruta. Eller så er det bare folket på Solum som har vært på formiddagstur, hva vet jeg. Gjette kan man jo.

Joda, det lå et oppdrettsanlegg her også så klart. Drrrrrrrrrr.

 Høyspent, obs obs.

Det er ingen tvil om at elgen har vært på holmene her inne. Det er det kule med Olderfjorden, den er nokså lang, utilgjengelig, og med masse krinkelkroker.

Jeg bestemte meg for å padle noen av krinkelkrokene, når jeg først var her. Det var nemlig ganske stor flo. Likevel måtte jeg akkurat ut av kajakken her.

Litt lenger framme lå det et ganske så tykt sørpelag, det var virkelig tungt å padle i.

Det var ganske fint her, men jeg begynte å ta fatt på returen. Merket at det hadde økt på med vinden, så jeg regnet med det ville bli en del når jeg kom ut av fjorden. Det var helt riktig antatt.

Det var så pass mye at jeg ikke vurderte å ta bilder underveis. Ikke bølger, men det var så mye vind at jeg ville svosjet tilbake alt for langt. Vinden var jevn, så det var tungt nok. Merker at selv om jeg har padlet i vinter, så har jeg ikke padlet så mye som jeg gjør ellers.

Jeg la meg i ei vik der det var et øyeblikk le for vinden, for sånne viker var det få av, for en liten pause. Uten at jeg merket det dreiv jeg bak i en stein så det skrapet. Men istedenfor å bruke åra til å padle litt frem igjen som man pleier å gjøre da, så snudde jeg meg isteden og ga klar beskjed (muntlig og høyt, ja) til steinen at det der kunne den drite i og dra til hælv@ med.

Da skjønte jeg at jeg burde ta en tur på land, for litt påfyll av både vått og tørt, også...

Bevis, jeg har gått på land for en pause! Midtvinters! Frivillig, uten noen som påprakket det! Jeg vurderte å sende en SMS om at jeg var ok, i tilfelle noen syntes det var dårlig vær. Fremmede folk har jo blitt urolig grunnet bilen min før, i sånt vær. Men det var ikke noe å fundere på, for mobilen (gammel Ihpone) var så klart død. Så her var det best å ikke bli skibbrudden heller.

Neste pause ble i Melfjorden, bak denne lille holmen. Jeg var inne på tanken noen ganger å bare snu og surfe inn fjorden istedenfor, men så ille var det ikke.

Disse her var godt gjemt og kilt fast, ikke bare å strandrydde dem.

Det var bare varierende vind mellom (mest) laber og til tider litt frisk bris, men det var jevnt surt og få pauser. Syntes jeg det løyet en liten stund, så ble det straks motbevist. En liten stemningsrapport fra begge dager her på video.

Her har det roet seg så pass at jeg kan ta bilder uten å tape for mye på det.

Hurra! Elingen er på vei bort! Kanskje det blir helt stille den siste biten bort til Straumsnes og bilen?

Den nye drakten har ikke bakluke, så den må av for å få gått på do. I hvert fall når jeg ikke har med tissetut, den har jo faktisk luke i front, har jeg kommet på. Men om den er langt nok ned er jeg usikker på, har ikke sjekka. Det var ikke et alternativ nå, og jeg gikk derfor i land ved Guvåghytta. Da kunne jeg stå innendørs og kle av meg, der er jo også utedo å benytte når man har nøkkel.

GPSn viste at jeg hadde padlet to mil, halvparten altså i jevn motvind. Det var en stund siden sist jeg padlet så langt, og da var det stille og jeg brukte lengre tid. Turen bort til Straumsnes har jeg også padlet mange ganger før, og nå var jeg i grunnen både sulten og lei - og den lengste fjordkryssingen gjensto. Klokka var også blitt en hel del, så farten hadde tydelig gått ned.

Jeg varmet opp telefonen, og ringte opphavet. «Har du tid til å hente meg på Guvåg?»
Svaret var ja, så jeg padlet bort til Guvåg «sentrum» og ble plukket opp der.

Det hadde sikkert gått fin det siste stykket også, jeg kunne både slappet av og spist på Guvåg først. Det blir seinere mørkt nå, så det haddet ikke vært et stort problem det heller. Men jeg syntes ikke det virket fornuftig å gjøre den lengste fjordkryssingen og padle de største bølgene når jeg var mest sliten på turen, samtidig som jeg er rimelig lei av å padle akkurat den turen. Godt fornøyd med å slutte litt før planlagt. Godt mulig jeg skulle tatt den turen en annen dag heller. Det er vinter ennå, selv om man kjenner varmen av sola.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)