Etiketter

Furuheng på Forrahaugan i måneskinn

Bare et par minusgrader, perfekt for pulktur med hengekøye. Jeg kom meg av gårde - sent, men tross alt på tur. Da jeg kjørte bortover undret jeg hva jeg hadde glemt denne gangen. Det fant jeg kjapt ut da jeg kom fram og skulle pakke pulken. Ved - og strikkene for å feste fjellduken med liggeunderlag og sovepose inni, på toppen av pulken. Nuvel, siden jeg hadde glemt veden ble det grei plass til å ha den på toppen med strikkene og reimene på selve pulken.

Jeg fant ganske raskt et fint sted med passende trær. Det begynte selvfølgelig å snø, så jeg hengte opp tarpen først. Det var for første gang noensinne, så jeg klarte selvfølgelig å bruke bardun på den ene siden, så den hang skjevt... Heldigvis snødde det ikke mye, ellers ville jeg nok fått i overkant snø på fot-delen av køya. Hadde valgt å henge den utenfor, istedenfor hodet...

Teltlykta var det bra guff i når den var på fullt, resten er testing av såkalte Insta-lys... Pynt for Instagrambilder... Kommer nok ikke til å gjøre dette til en vane - det er kanskje fint på bilder, men det blir for teit å holde på med merket jeg da jeg rigget det opp.

Snø bråker forbausende mye, jeg trodde den var stille. Det var helt minimalt med snø som kom, frossen yr knapt. Men det bråket på tarpen likevel, så det var vrient å sove. Pussig. Verre var imidlertid at tarpen begynte å bråke utpå natta, fordi det hadde kommet noen vindpust og røsket opp den ene pluggen i snøen, altså hadde jeg en halv tarp flagrende løs. Det bråket, så jeg måtte ta den ned. Sovnet greit etterpå, og våknet til denne utsikten. Jeg tror jeg kan ta turen hit flere ganger.

Jeg lå en god stund og bare nøt livet. Her ligger yoghurtdrikk klar, kameraet, og... Hvor er telefonen? Merkelig. Den lå ikke i lommen der jeg (trodde jeg) hadde lagt den til varming i går.

Utsikten videre oppover i terrenget var også fin. Området var bedre enn jeg så for meg, faktisk.

Telefonen hadde visst ramlet ut av jakken da jeg var oppe om natten og ordnet tarpen...

Bålplass, noen har tydeligvis vært her før meg. Jeg hadde jo glemt veden, så jeg orket ikke lage noe bål.

Sånn så leiren ut i dagslys.

Sove-oppsett: Amok Draumr 3.0 med downmat 7, elendig sommerpose, inni dunpose, og Mini-hunter Jervenduk ytterst. Når man først har klart å kare seg inni dette (utfordring), funker det helt fint.

Jeg er veldig glad for enkel opphengsmetode på Amoken. Tarpen var også grei å få opp egentlig, jeg klarte faktisk å huske klemknuten for å binde/stramme tauet. Da imponerte jeg i hvert fall meg selv, første gang jeg har brukt den i praksis og det er lenge siden jeg øvet.

Ferdigpakket pulk. Ingen antydninger til velting. Det er jo en del på toppen, men det er relativt lett.

Utsikt bortover mot Roksøyfjorden og Roksøydalen. Jo, jeg liker dette området, spørs om ikke det blir en hengekøyetur her til sommeren også. Det er tydelig mye dyr i området også, massevis av spor på leirplassen selv om jeg ikke så et eneste dyr mens jeg var der. Kanskje neste gang?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)