Etiketter

Helgeland, del 7 - Hestmona(ish) til Kvarøy

Del 1 av helgelandsturen ligger HER og del 2 ligger HER, del 3 finner du HER, del 4 ligger HER og del 5 ligger HER og del 6 ligger HER.

Ja, da var vi kommet til episoden der vi våknet på den lille øya rett nord for Hestmona-ish. Her er vi nesten alle mann alle, foruten Nils-Jakob som sov som en stein. Jeg holdt meg lenge i teltet selv, for jeg hørte ikke at noen var stått opp. Sendte melding til NJ og spurte om de andre var våkne – men intet svar å få. (Forståelig nok, fant jeg ut etterpå. Svaret var ja, alle var våkne – foruten akkurat ham.) Til slutt sto jeg opp likevel, og da var resten av folket i full frokost under tarpen.

Det var gråvær fremdeles, ikke idelt for solcellepanel akkurat. Men perfekt vær for å teste ut nettopp hvordan panelet lader i gråvær. Jeg la det inni kartmappa for å holde det tørt, og så brettet jeg det ut over dekk. Testing testing.

Etter hvert var vi alle våknet, og klare til å dra videre på tur. Neste camp var Inner-Kvarøya, etter planen.

Wrooom! Ambulansebåten hadde det rimelig travelt til Hestmona. Fyren i seilbåten var veldig opptatt av polarsirkelen, han møtte ikke helt den store entusiasmen hos oss nordboere. Og dessuten – var dette der polarsirkelen går nå, eller der den står på ett eller annet x antall år gammelt kart? Den vandrer jo rundt, den der sirkelen. (Du kan ha fått det med deg på tv.) Vi kunne brydd oss mer, men han fikk nå bekreftet at joda, det er sikkert polarsirkelen her.

Vi padlet videre. Kanskje skulle vi innom ei grotte i dag, det er jo kult. Ikke ei sånn grotte som man kan padle inn i, noe som er enda kulere, men det var kult nok.

For de har ganske kul stein her. Noe ser bare ut som et troll har slengt stein vilt rundt seg (det er de jo truende til), noe ser ut som det er flerret opp og annet er blandings av kule steinsorter. Meteorolog hadde vi med oss, men jeg hadde i grunnen ønsket meg en geolog også. For her var det helt sikkert veldig masse å lære.

Dagens rute. Gratiskart, så det er ikke allverdens. Når det gjelder navnet Hestmona så er dette et sammensurium som forvirret enkelte en del i løpet av turen. For hele navnesaken kan man lese HER om man er særlig interessert.

Kort – i mars i fjor ble det gjort vedtak etter klagesak på navnet. Fjellet skal hete både Hestmonkallen og Hestmannen. Nordlig del av øya heter Storselsøya, den sørlige Hestmona. Og øynavnet (undernavn) er Selsøya.

Om noen ikke ble klokere av dette, har jeg full forståelse for det…

Hestmannen, blir det den smale tingen som stikker opp her, eller?

Gråvær, men helt stille hav. Største bevegelsen vi fikk var vel den ambulansebåten…

Veldig, veldig stille. Rolig padling, med god tid til å nyte naturen rundt oss.

Nå nærmer vi oss grotta.

Fotografering må til stadig vekk.

For nemlig, nå hadde vi funnet grotta! Den så ganske kul ut allerede på avstand.

Foto: Gunnar Noer
Rollebytte.

Den var ganske stor, den hula. Padler på vei oppover markert i rød ring.

Det var litt ulendt å gå opp et stykke, men mesteparten gikk greit. En smule varmt å gå opp i padleklær, men...

Ser du padleren her? Hula var delt i to løp, det ene gikk ganske langt innover her.

Her er hvorfor vi ikke gikk samlet opp. Det var ikke akkurat strand å gå i land på. Med fullastede kajakker ble det et lite styr, men vi kom oss både i land og ut igjen.

Foto: Nils-Jakob Schelderup
Mye stein slengt rundt bortover her.

Foto: Nils-Jakob Schelderup
Her var det et kult overheng. Men hva er det jeg holder på med?

Foto: Nils-Jakob Schelderup
Ingen anelse.

Det stilige overhenget litt på avstand.

Mer kul stein.

Sånn ser øya ut fra andre siden. Nå var vi begynt å lete etter lunsjplass. Det var imidlertid ikke bare å finne.

Her har vi akkurat hatt en snackpause med blant annet tørket mango, og bestemt oss sånn høvelig for å padle fram til camp. På den ene øyen var det et dyr som sprang, ganske opptatt av oss. Men hva det var for et dyr, fant jeg ikke ut av. En stor, svart hund?

Plutselig traff vi på et par padlere. Igjen ble vi gjort oppmerksomme på Polarsirkelen, det skulle visstnok stå et merke inne på land. Ok. Det er en stor greie, denne sirkelen?

Så traff vi på en gjeng med turister. (Går vi ut ifra, siden de fisker med stang på merkelig sted.) Nå var vi rimelig sultne folk, ble ikke mindre sulten av å tenke på et herlig fiskemåltid kjente jeg.

Turleder Gunnar prøvde å ta affære, og ringte en restaurant til ingen nytte. Niks åpent. (Men vi kommer vel neppe til å nevne at vi er padlere neste gang vi ringer. Just in case det gjør en forskjell.)

Jaja, ikke noe å gjøre med det, humøret var i behold likevel. Vi har da mat selv, det skal ikke stå på det. Nå må vi bare finne leirplass.

Teambilde.

Så fant vi en strand. Njet. Vi fant en strand til. Njet. Og så padlet vi til et tredje sted og konkluderte med at njet, vi padler tilbake til det første stedet. Det var best.

Så, logisk nok - padlet vi tilbake til sted nr 2? Ja. Her var det langgrunt som vi ser. Veldig. Jaja, vi måtte i land og campe nå snart.

Foto: Nils-Jakob Schelderup
Så, vi bærte en kajakk helt inn, og konkluderte med at det var jæklig langt. Så oss litt rundt, og fant ut at nei dette var egentlig ikke så god ide. (Og imens falt vel sjøen enda mer.) Så vi begynte å bære ut igjen, for å padle dit vi egentlig var ment å dra.

Foto: Nils-Jakob Schelderup
Men så kom NJ som hadde vært oppå haugen og sett, og mente at det var like langgrunt på det andre stedet. Jeg gadd ikke gå opp på haugen for å kunne påpeke at det var feil, så det var bare å sette i gang bæreaksjonen og sette opp telt på kjipt sted. Det meste ville vært samme sak på sted 1, bortsett fra bæringa – den ville blitt kortere.

Sånn her langt var det. Helt typisk opplegg når folk er blitt både slitne og sultne, over grensen. Da blir det fort litt rot – men det er jo ingen krise når det skjer på land.

Ikke spesielt fin sandbunn heller, for den del.

Det var nå jeg fant ut at jeg vil ha nytt telt. Jeg trenger ett som er selvstående, for det var på håret at jeg klarte å få det satt opp her. Og her konkluderte jeg også med at nei, jeg er ingen ukesturpadler. Nå var alt vått og fullt av sand og det var fortsatt gråvær. Langhelg holder for min del, da er det på tide få vasket og tørket ting. Og på toppen av det hele – de andre ville padle MELLOM Lurøya. Faen. Jaja, først var det å få i seg mat, og da fikk vi på ny demonstrert tarpferdighetene til disse Tromsø-folka. Og etter hva værmeldinga antydet, var jeg spent på hvilke forhold vi kom til å våkne opp til. Solcellepanelet ladet for øvrig helt greit, men så hadde det vært en lang dag også så det burde det.

Den som leser får se.

5 kommentarer:

  1. Det va nu strevsomt å få mat i sæ skjønna æ ��

    SvarSlett
  2. Det va nu strevsomt å få mat i sæ skjønna æ ��

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ha, nei vi hadde jo mat med oss. :) Men du veit, om man kan få det servert... e det jo enklere.

      Slett
  3. Väntar med spänning på nästa sändning med intressanta bilder o reflektioner!
    Fint med solcellerna i kartfodralet! Gillas.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg liker det solcellepanelet og var godt fornøyd med ideen om å ha det i kartmappa. (Kart hadde jeg jo uansett ikke fått lånt, så den var ledig.)
      Ellers kommer neste episode om antagelig ikke så lenge. Da går alarmen, så det kan bli spennende.

      Slett

Kommentar - ja takk! :)