Det har vært grått og regn i hele helga, så jeg har ikke kommet meg ut på tur. Bestemte meg to ganger i dag for å dra ut tross gråvær - men i neste øyeblikk dundret det på taket så jeg ombestemte meg igjen. Men jeg kom meg om ikke annet i bassenget.
Jeg fikk en dag telefon fra en kar som hadde lest bloggen og lurte på hvordan i all verden det kunne ha seg at jeg ikke hadde klart å lære meg rulla ennå. Så jeg har fått meg en slags rulle-mentor, plutselig. Fredag fikk jeg beskjed om at det fantes en bra film om emnet. Jeg fant ut at det gikk an å laste ned, og så hele filmen før treninga i dag. Det viste seg at det ikke var rett film, men den jeg så må ha vært ok den også, for jeg rullet flere ganger i dag.
Selvsagt, siden GoProkamera lå hjemme. (Derav illustrasjonsbilde fra en tidligere gang.) Nå var det ikke rulling jeg egentlig prøvde, jeg skulle bare holde på med åra og teste hvordan den må ligge i vannet og sånn. Og så fikk jeg paddet litt på Inuken så jeg satt litt mer fast oppi enn før. Og vips, så var jeg plutselig oppe, et par ganger.
Så, damen som syntes jeg var flink som holder på selv om jeg ikke liker å være under vann, blir muligens enda mer imponert når dette leses. :D hi hi hi.
Må forøvrig ta med en kul kommentar jeg fikk på epost (om noe helt annet) her om dagen, fra en som hadde lest forrige innlegg:
"PS
Så filmsnutten din med inuken. Måtte plutselig le: Rett forfra ser du ut som "Darth Vader" i Star Wars-filmene"
Vel. Jeg har ikke lært å rulle, men jeg har rullet, og da må det gå an å lære seg ordentlig hvis jeg bare holder på litt til. Det er en plan.
Lørdag skulle jeg padle sammen med Villmarkens Sønn, men han var ikke fornøyd med vær og sånt, så han kjørte heller heim til Ofoten igjen. Jeg derimot, syntes været var mye bedre enn ventet, så jeg dro ut alene likevel. Siden jeg ikke egentlig skulle padle alene hadde jeg Inuken med, og gjett om det var merkbart at den har stått i kjelleren ei stund! Det bar direkte til "trening-stranda" mi.
Ikke rare bølgene som skulle til før jeg ble nervøs. Dette var nesten "rykk tilbake til start", men jeg venner meg vel fort til den igjen - håper jeg! Og så fikk jeg en påminnelse om hvor lite vind som skal til før det blir et problem at jeg forflytter meg sideveis samtidig som jeg padler framover. :( Grrr.
Det er flere positive ting med å ha GoProen til å ta bilder hvert minutt mens den filmer. Da kan jeg for eksempel se litt på hvordan jeg fører åra. Her har jeg fått med hvordan jeg tar åra opp av vannet.
Så er det kjekt å ha med vanntettkameraet også, da kan jeg få kule undervannsbilder - som her. Var litt lysende farge på den tangen. Ganske kul, men veldig vanskelig å få klart bilde, siden jeg blir blåst bortover... I en liten bris.
Ei stille vik, på tide å teste den nye kikkerten min - for bare ett øye. Den er kul. Knall blå. Her sjekker jeg ut en dings i vannet lenger fram - som kunne være sel, fugl, eller noe på ræk.
Det viste seg å være noe i ca. samme farge som kikkerten. :) Neppe på ræk, de var nok fast her.
Dette er den minste sjøstjerna jeg har sett! Men de fleste store har vel en gang vært sånn her små, da. Dette er forøvrig en bergingsaksjon, jeg fant den nemlig på en stein over vannet. Mulig det var for seint, men jeg slapp den ned i vannet etterpå, i tilfelle det kanskje var liv i den ennå.
Her har jeg fått helt tilfeldig et bilde av isettet av åra. Vad tycks? De røde byggene i bakgrunnen er Ringstad Sjøhus.
I anledning at jeg hadde GoProkameraet på Inuken for første gang, en liten filmsnutt fra turen. Villmarkens Sønn kan legge merke til hvordan været (himmelen) blir bedre (lysere) utover i filmen. Etterhvert så jeg til og med blå himmel, bare så det er sagt.
Litt uti filmen kan man se hvor dumt det er med slaskete dekksbag, kombinert med STRIKK på hele dekksriggen. Lite lurt, den slenger fra side til side. I tillegg til at den er så stor og slaskete, at det som er inni den, slenger fra side til side inni også. Det blir et par kilo som slenger en halvmeter imellom. Bidrar til noget ustabilitet, ja.
Det lille snødrysset som hadde kommet (som enkelte nektet å godta, ha ha) var egentlig veldig fint, det laget en snedig overgang fra snø til fjære.
Denne stakkaren fant jeg flytende, så den var det nok definitivt for seint å berge. Skikkelig liten, den fikk rett og slett ikke vokse opp, stakkar. Er antagelig større på skjermen (spørs hvor stort du ser bildet og hvilken oppløsning men) enn i virkeligheten. Man ser i forhold til tangen - det er ikke rare greiene. Men søt? Ja.
Jeg padlet ikke riktig ei mil, men det var langt nok til å rettferdiggjøre inntak av min fancy, egenkomponerte turblandings. Består av M, Dajmbiter, cashewnøtter og tørket frukt-biter. Disse ferdigblandingene man får kjøpt er det så mye kjipe greier blandet inn i - lager man selv så kan man jo ha oppi KUN det man liker best. :) Denne er 100% etter min smak. Mmm.
Sol! Her er det akkurat hakket før skylaget brekker opp. Da jeg kjørte til bassengtreningen noen timer seinere var det masse blå himmel her og der, og da jeg kjørte derifra igjen var det full stjerne- og nordlyshimmel. Det var forøvrig rundt nullpunktet, altså ikke bitende kaldt. (Selv om vinddraget i lufta var nokså kjølig.)
Her i le henger snøen fortsatt tungt i trærne. Stilig.
Det er alltid artig å komme vannveien til nye plasser. Hit har jeg kun dratt til fots før. Vet ikke helt hva man kaller en sånn her, men det er i hvert fall laget til en koselig plass man kan være ute - men under tak hvis skjitvær, og i le hvis vind. Det går sti hit fra nederst på Ringstad.
En fin tur - dog alene. Ofotingen må regne med en del finpådetnårdetgjeldervær-mobbing inntil han har vært her igjen - OG på havet. ;)
Ellers var jeg på bassengtrening på ettermiddagen. Prøvde meg på rulla med sånn årepose på årebladet. Det gikk kjempegreit noen ganger - til jeg mislyktes med en. Da ramlet jeg løs, og kom meg ikke på plass i kajakken igjen - og det var jo kul umulig å få åra tilbake i posisjon med den der posen på. Så da var forsøkene ferdig... Men det var lite trykk på åreposen de gangene jeg fikk det til, så bevegelsen er nok inne. Da er det bare selve føringa av åra som gjenstår. (Og selvsagt det å tørre å prøve helt alene.)
Søndag gikk turen til Andøya, for å se om vi kunne rekke å si hadet til kvalene før de drar herfra. Vi var antagelig litt sein. På Kvalnes så vi ikke en eneste kval, her står vi på moloen på Andenes og ser an forholdene.
Sånn så det ut i kikkerten. Lite kval å se. De andre mente å se kval helt tydelig laaangt ute, det klarte ikke jeg. Vi sjekket med kvalsafarien, de hadde vært ute og sett kval men sa at de holdt til midt ut på Andfjorden - altså midt mellom Andøy og Senja. (Ferga bruker 1t 40min på den strekninga...)
Etter litt mat konkluderte vi med at det ikke fristet nok utpå, og kjørte i retur. Med god tid, tok vi sightseeing på vestsiden av øya. Her er vi på litt elgsafari, siden kvalsafarien utgikk.
Litt lettere her, å se at det er elg... Ikke i solnedgang, siden det var så overskyet. Men flotte dyr er det.
Jeg har på lista mi over "strekninger som kan padles i år eller et annet år" hele vestsiden av Andøy. Så dette ble en liten research-tur også. Det ser jo ikke så verst ut, egentlig. Her er bratte fjell som går rett ned i havet, skjær og holmer, og en og annen strand man kan søke tilflukt på her og der.
Har man med klatreutstyr kan man kanskje gå i land og klatre her? Dette er Bukkekirka i Børra, tror jeg. Mener å ha hørt at folk har bedrevet klatring her. Ligger helt tett ved veien faktisk. Kule formasjoner var det i hvert fall. Kunne se ut som litt løst fjell, men Remi mente at det ikke er det. Så kanskje man drar en gang og sjekker. Vi får se.
Denne steinen skulle det være boltet fester på (sjekket ikke). Det som stikker ut langt der borte er Stø på Langøya, og så er det Anda fyr rett til høyre for steinen, godt uti havet. Den er også på lista - men må skje en finværsdag med gode utsikter.
Nordtun gård har lamaer, de var kule. Disse her sto rett ved veien så vi stoppet og snakket med dem. De hadde imidlertid ingenting fornuftig å si. Holdt klokelig kjeft, rett og slett. Trenger ikke å være dumt.
Så var det tid for bassengtrening igjen. Her ser vi på Fredrik (under vann her) som ruller en av plastbaljedrogene - med bakskottet fullt av vann. (Den er "litt" lekk.) Imponerende forestilling.
Dette bildet ble ganske kult. Må være tatt akkurat imellom over og under vann. Det blir ett og annet kult glimt med det GoProkamera når det tar bilder samtidig som det filmer. Låste seg ikke denne gangen heller faktisk - men det var vanskelig å få slått av og på, virket ikke som fjernkontrollen helt hadde kontakt. (Men det så jeg jo på skjermen at den hadde, så skjønner ikke helt hvorfor.)
Eneste bilde av meg under vann denne gangen. Prøvde å ta meg goood tid og alt mulig, det virker jo som man er lenge under vann. Vel, jeg har nå sett gjennom filmene og det viser seg at fra jeg begynner (oppe) å gå rundt til jeg sitter oppe igjen - så går det fra 4,5 til 7 sekunder ca. Jeg må jo bare ærlig innrømme - det er da slett ikke så lenge. :)
Det kan dukke opp forskjellig i bassenget...
Men i hvert fall, jeg hadde hjelp til å holde åra, sånn at jeg kunne fokusere på å gå rundt og gjøre sånn høvelig bevegelse, snappe kajakken opp, og alle disse tingene som jeg aldri klarer å huske samtidig. Det bli litt lettere for hver gang - kanskje rekker jeg å prøve på selve rulla før bassengsesongen er over, faktisk. Vi får se.
Jeg var innstilt på tur denne søndagen, men forberedt på å våkne med hauverk etter dramatikken dagen før. Men jeg våknet til dette flotte synet, og null hauverk. Hurra! Det var bare å komme seg ut!
Det var ikke bare stille, men såpass god sikt at jeg la i vei over sundet. Her har jeg kommet over, og satt kursen nordover mot Fiskholmen - den hvite prikken i Gavlfjorden er Hurtigruta som kommer på sørtur. Jeg synes det virker kult å ligge ved Fiskholmen når den kommer forbi, derfor har jeg baugen den veien. Regnet med å rekke det.
Fortsatt veldig flott lys sørover mot brua.
Rakk det! Det var mye straum ved Fiskholmen, ikke bare å ligge i ro og vente på hurtigruta. Rak innover mot Maurnes i nokså stor fart - fortere enn jeg klarte å sculle meg andre veien.
Bildet fra GoProen. Illustrerer nokså tydelig at det er en god porsjon mer gulskjær i bildene den tar, enn kompaktkamera. Jeg lurte på om det bare var noe jeg innbilte meg, men her ser man det jo nokså tydelig.
Dette ble ikke like fenomenalt flott som det var i virkeligheten, men tar det med likevel. Var veldig kult spill mellom lys, skygge og skyer.
Snedig spor. Knekken på returen fra Fiskholmen til Kringelskjæret er så langt jeg rak mens jeg pratet i telefonen. Enda det va austavind! Det var nok litt straum, ja.
Fiskholmen så ikke ut til å være noe vits å gå i land på, neppe helt enkelt heller. Men Kringelskjæret er kult. Der er det en liten, fin strand, med kule ting på.
Med is og snø og bølgene som skyller opp på stranden, blir det kule mønster og formasjoner.
Dette skjellet har tydelig hatt nye beboere etter "innmaten" daua.
En liten båt kom tøffende forbi i sola. Ikke den verste dagen å dra på fisketur, dette.
Kule formasjoner i sanden. Bølgene har lagt igjen sine spor når de trakk seg tilbake til fjæra sjø.
Hvem har så spankulert her? Definitivt en fugl, men hvem?
Neppe denne, skarven sitter mest som her - på sjømerker eller stein/skjær.
Etterhvert kom sola mer fram og jeg fikk padle i reint solskinn. Plassert rett over brua måtte jeg ringe en venn for å sjekke om det kom båter fra den kanten. Stolte ikke helt på det jeg trodde jeg så. Men det var klar bane, så jeg la kursen over mot hjemsiden av sundet igjen.
Underveis traff jeg på en haug med slike. Brøytesnø som er blitt dumpet på havet? Så litt spacy ut.
Nesten synd å gå i land igjen, egentlig, se så fint vi har det. ;) Men når man ikke tar med seg middag, så må man etterhvert det. Dessverre.
Dagens filmsnutt. GoProen fungerte faktisk, ingen låsing! Yey!!!
I helga var jeg på bassengtrening. Naboklubben har varmere vann på sine treninger, så jeg prioriterer å komme meg dit når det ellers passer sånn. Har fortsatt ikke ambisjoner om å lære rulla med det første, jeg konsentrerer meg om å bli sånn høøøvelig komfortabel med å være under vann. Det kan man jo gjøre samtidig som man øver seg på hipsnap'en.
Etterhvert bytta vi fra arm til åre når jeg skulle opp igjen. Filmen avslører imidlertid at jeg pkt. 1 slett ikke er lenge under vann selv om jeg tror det når jeg er under, og pkt 2 at jeg er veldig sjelden under. Veldig god på å prate meg bort, selv om hjelperen prøvde å være streng.
Avslørende. Hodet knekker feil vei. Det vil si, den helt naturlige veien spør man meg - men det er altså litt om å gjøre at man slenger det etter seg når man skal opp, ikke tar det først.
Siden jeg nå hadde med Goproen så må det vel en filmsnutt med. Veldig klippet, for å si det sånn.
Etter denne vanntilvenninga fikk jeg helt plutselig en mer brutal vanntilvenning. Da oppryddinga foregikk fant jeg en unge som jeg lurte på om kanskje holdt på å drukne, så jeg måtte hoppe uti. Uten dykkermaske eller neseklype eller noenting, måtte jeg hoppe uti der jeg ikke sto bunnen (jeg kan egentlig bare svømme når jeg vet jeg når bunnen) for å hente henne opp. Det gjør man jo, så klart. Og det gikk helt fint, når det står om er det ikke farlig med vann verken i nese, ører eller noe som helst.
Hva gikk galt? - Ingenting, på et vis. Unger farer som han snyt imellom, og slike ting kan skje uansett hvor mye man HMSer med allting. Uhellet var ute, rett og slett. Jeg fant henne høyst sannsynlig med én gang, og når det først var gått galt, så skjedde alt riktig. Vi fikk henne opp i en fart, kyndige folk satte i gang med førstehjelp med en gang og fikk liv i henne ganske kjapt. Så har hun vært på sykehus og blitt fulgt nøye med etterpå. Det går bra med henne i dag. Takk og pris.
Men det hele var skikkelig skremmende, så jeg tror jeg dropper bassengtrening i dag. Det holder for ei helg, dette. Men jeg skal ta en tur og slå av en prat, bare sånn for å være der. Kanskje en tur i lillebassenget hvis jeg orker. Vi får se.
.jpg)
