Sånn her så morran ut i dag. I går leste jeg i bloggen til RulleRolf at han hadde feriedager til gode, og dermed kunne han dra på padletur. Jeg hadde også det - vips så ble det feriedag på meg i dag. Egentlig tenkte jeg å ta i neste uke, men man vet jo aldri hvor lenge denne slags vær varer... Ut på tur!
Ved hovedveien sto en bil og ei dame som fotograferte noe. Vet ikke hva, men hun lurte på om jeg skulle ut og padle og om hun kunne få ta bilde. Klart det. Svensk dame på ferie i Norge. Aner verken navn eller noenting, men hun fikk epost og bloggadresse, så håper jeg kanskje det dukker opp et bilde eller to etterhvert. :)
- Og det gjorde det:
Foto: Linda Alfredsson
Her holder jeg på å sette ut. Det vil si, jeg skal til å bære over steinene. Ser ikke akkurat ut som riktig løfteteknikk nei - kanskje ikke så rart jeg sliter med vond rygg når jeg har bært denne. Skarpe steiner i støa. (I den grad her kan kalles å eksistere ei stø...)
Foto: Linda Alfredsson
Her på tur nordover. Det rare som ligger foran på kajakken er vingåra. Den passer overhodet ikke til å ha liggende på dekk på denne kajakken, den var skikkelig i veien hele turen. Det skal jeg ikke gjøre flere ganger.
Ved Verholmen ble jeg oppmerksom på noe rart i overflaten, det viste seg å være en oter som lå med noe han spiste på. Etterhvert satte han kursen imot land. Det virket ikke som han så meg, så jeg fulgte etter. Passet på å ligge sånn at vinden ikke blåste fra meg mot ham. Til slutt gikk han i land, og spiste videre. Jeg kom helt inntil på andre siden av steinen før han ble var at han ikke var alene. Da stirret han passelig anklagende på meg, og hoppet uti sjøen.
Egentlig var jeg tenkt meg hit bort til Jennestad, men ombestemte meg underveis. Jeg fant ut at jeg heller skulle ta turen til Sandøya, for å kikke etter sel og fjæreplytt. Det var der det var så store mengder utpå vinteren i fjor.
Masse flott lys og mange fugler underveis. Her er det et par speiderskarv som flyr rundt meg i sirkler. Jeg så også mange teist, skarv, ørn, en alke, en havelle - og et lustusen uidentifiserte andefugler.
Dette sjømerket er litt kult. Den hvite prikken som kommer seilende er Hurtigruta. I dag var den litt ugjenkjennelig, mulig det var lyset som gjorde det.
Ilandstigning på Sandøya. I dag hadde jeg faktisk varm både mat og drikke med meg. Pleier jeg aldri gidde å ta med. Men jeg hadde jo ferie... ;) Da har man god tid. Så da var planen å gå i land, ta på meg fjellduken og lure selene til å tro at jeg ikke var skummel.
Sanden er slett ikke lys, den var bare fullstendig overrimet. Ganske så tøft!
En termos kakao og en pose fløtegratinerte poteter... Merkelig meny, ja. Boks med varmeelement men ingen isolasjon annet enn aluminiumsfolien jeg hadde rundt. Det holdt akkurat så det var spiselig varmt.
Det var ikke like mange seler som sist, og ingen av dem lå på land. Sikkert sånt de pleier å gjøre i sola, og det er det jo ikke nå i mørketida. (Jepp, nå er det to måneders tid uten sol igjen!) Men noen var det, og de var nok litt nysgjerrige på hva jeg var for noe. Minst to haverter, resten sånne vanlige småseler.
Mye kult på stranda, men kaldt var det. Selv med fjellduk. Nå husker jeg hvordan det var å padle om vinteren! Kaldt så snart man går ut av båten!
Sandøya sett østover. Helt flat, det er bare en sandbanke med gress på antagelig.
Fjær. Med rim.
På tur inn mot Jennestad passerte jeg selvsagt Vikholmen. Den er flott. Til venstre sitter ørna i treet. Den kuleste ørna på turen var imidlertid den jeg traff i fjæra nesten heime. Den fløy ikke før jeg var ganske nært, og den var stor og gammel! Veldig kul.
Men så ombestemte jeg meg, padlet ikke inn til Jennestad og langs land hjem. Tok heller korteste vei til Verholmen. For da har jeg liksom turen langs land heime-Jennestad til gode til en annen gang. Smart. Før jeg padlet fra Vikøya tok jeg på meg refleksvest og lys på båten, for nå begynte det i grunnen å mørkne allerede.
Hvinet -
av vingeslaget til skarven
som flyr forbi
Fargene -
på himmelen
den flyr i
- Mørketiden
er bare inne.
Sånn ser mørketiden ut. Ikke direkte svart, akkurat.
Nydelige farger den ene veien...
Og nydelige farger den andre veien...
Ei drøy mil i dag. Det ble imidlertid ikke noe bading da jeg kom tilbake, det var minus og fristet dermed ikke med den lekke drakten. Det er nå ti dager siden Ystute svarte på epost at de skulle kontakte Ursuk og undersøke saken. Siden har jeg ikke hørt noe som helst. Det har i grunnen fratatt meg padlelysten, men heldigvis var lyset og været i dag ikke til å motstå!
Da er det ikke mange kilometrene igjen til målet er nådd.
Grått vær. På tide med en tur til uværshula i Bø, "Havgløtt'n" i Mårsund. (Åpenbart egentlig ikke en hule, men her i området kalles visst små krypinn på uværsplasser for uværshule uansett. For det er tøft.)
Egentli var det greit padlevær, men jeg er så sur for den tørrdrakten jeg fikk tilbake fortsatt LEKK etter en måneds fravær for reparasjon, at padling frister ikke lenger. Jeg vurderer seriøst å kjøpe ny drakt, selv om det nå er november og jeg fikk denne etter påske i ÅR. Det er bare for kjipt. Seks tusen burde holde lenger, synes jeg. Og en reparasjon bør lage tett drakt. Ursuit anbefales ikke herifra, slik ståa er nå.
Whatever, det ble i hvert fall biltur til Bø og Havgløtt i dag. Den ser sånn her ut. Man skimter såvidt noe av Lofoten og storhavet utover her. Orkesteplass ved uvær.
Sånn her ser det ut ifra parkeringsplassen. Her har folk i årevis stoppet for å se sjøen bryte innover. Og nå kan man altså følge stien ned herfra, langs høyrekanten av jordet og ned til midt i bildet der man ser ett eller annet trone oppå haugen. Det virkelig flotte med dette gløttet var jo, syntes jeg, at man ikke så det fra veien, men at den var så lett tilgjengelig. Vel, noen syntes at det måtte skjære i øynene, og plasserte noe på haugen. Mistenkte det for å være en benk.
Inne er det fyringsplass og grillrister, sånn at man kan grille seg uværsmat og få varme i hytta. (Hula.) Så ta med ved, hvis du skal hit en uværs-/vinterdag. Blir helt sikkert godt og varmt på et øyeblikk. I dag var det faktisk ikke så verst selv om vi ikke fyrte, også.
Litt pynt i vinduskarmen. Det er forresten flere bilder av Havgløtt'n HER og HER. På den siste linken står det også følgende informasjon om stedet: Stedet heter Havgløtt'n, og er bygd av pasienter og personale ved VDPS, avd. Straume. De har ingenting imot at den brukes av noen, så lenge man rydder etter seg.
Utsikt rett ut, og mot Hadseløya. Her bryter det nok godt når det er eller har vært litt uvær fra vestomkring. Det er kort vei ned til havet - og antagelig helt håpløst å komme i land fra kajakk. Greit å vite.
Finn en feil. Ikke bare var plasseringen av benken (etter mitt syn selvfølgelig) stygg - men benken var i seg selv schtøgg, også. Nesten i kategorien miljøsvin. Eller helt. Men den går sikkert an å sitte på, om man absolutt må ha ræva på treverk. Ellers var det nå masse fine benker inne i gløttn.
Av de tre "uværshulene" jeg har vært innom i Vesterålen, så synes jeg denne var (bortsett fra fjottbenken) best. Anbefales absolutt. Greit å komme ned dit, god plass, og orkesterplass til været. Fenomenalt.
Egentlig skulle jeg ut og teste drakten i går, men da var det så grått og trasig at jeg droppet det. I dag var det imidlertid mer blå himmel enn skyer, så da heiv jeg på meg ullklærne og drakten selv om jeg sto pinlig seint opp. Kom meg akkurat på vannet til Hurtigruta gikk forbi... (Midt på dagen altså!) Det var helt blikkstille, så jeg fant ut at dette var dagen for å sette kursen rett over sundet. (Altså rett fram her i bildet.)
Flott lys. Ikke riktig så mørkt da jeg satte ut altså, her er nok apparatet blitt litt lurt. Men sola var akkurat litt bakom skyene, så det var ikke superlyst heller. Det er jo straks mørketid her.
Nydelig ut imot Gavlfjorden også. Og speilblankt. Midt utpå sundet oppdaget jeg imidlertid en pussig flekk på vannet, hvor det tydelig skjedde noe. Det viste seg å være en fisk som holdt på - jeg så en stor spord plaske opp av vannet ganske mange ganger. Men da jeg nærmet meg skikkelig, forsvant den. Jeg tror det må ha vært ei kveite eller noe sånt. Sporden var stor og brei.
Vet ikke om man ser det på et såpass lite bilde, men oppå brua er i hvert fall to busser. Og her tuter hurtigruta - jeg skvetter selvfølgelig. Hver gang. Bussene har med hurtigruteturister fra Harstad, og tuter tilbake.
Over på andre siden var et flott område for å trene på støttetak og sculling. Så jeg gjorde litt det. Men gammelbåten spretter jo egentlig opp igjen av seg selv, så jeg må nok ta Inuken over dit en dag og trene på det samme. Den er det verre med. Bortafor var det en liten holme med ei fin strand, hvor det var masse skjell også.
Der gikk jeg i land, og spiste lunsj. Ganske fint der. Og det var ganske smart å padle over sundet viste det seg, for jeg padlet i lys og tildels sol, mens andre siden lå i skygge. Så jeg fikk med meg det lille lyset som var.
Så kom det en båt inn Gavlfjorden. Fant det best å vente videre til den var gått forbi, før jeg begynte å krysse tilbake over sundet. Vanskelig å beregne tiden synes jeg, både den jeg selv bruker for å komme over, og den båtene bruker før de kommer dit jeg er. Noen går fort!
På mange holmer står det pinner og kors, og jeg har jo lurt på hva slags hensikt de har. Her på holmen ble det i hvert fall tydelig ved nærmere sjekk. Det sto et lite oppslag her!
Kringelskjæret er visst privat eid, står det. Så er det noe med å holde i hevd egg og ting, og fugleforeningen registrerer noe, og ett eller annet er forbudt... Litt uvisst hva. Registreringene har vært brukt i forbindelse blant annet med denne rapporten.
Det var virkelig nydelig i dag. Både himmelen og lyset forandret seg hele tiden.
Ser ut som det er rognebær på høstmenyen i år?
Hadde jeg bare husket hva jeg skulle ha skjell til, skulle jeg plukket noen her. Men det husker jeg ikke lenger så de fikk ligge. En stund til. Jeg vet hvor de er...
Jeg padlet litt bortetter land på Strandsiden, på grunn av båten som snart ville komme langs leia og krysse den egentlige ruta mi. Disse her sto på en liten holme lenger bort, og laget så kule silhuetter mot himmelen. Her borte traff jeg på en meget nervøs sel også, har ikke vært borti verre. Den var nysgjerrig så den klarte ikke holde seg unna meg, men var skikkelig skvetten så den plaskdykket så snart jeg kastet et blikk mot den.
Over på andre siden møtte jeg den her merkelige teisten. Det mest merkelige var i grunnen at det ikke var en teist likevel - det er selvsagt en havelle i vinterdrakt. Den var ikke redd, jeg kom faktisk ganske så nært. At bildet er såpass dårlig kommer mest av at sola nå hadde gått ned, jeg hadde slått på lyset på kajakken. Den ville ikke synge til meg så jeg kunne få bekreftet at det var en havelle, men da jeg kom til land ved naustet så hørte jeg den der ute likevel. :)
Fortsatt lekk Ursuit tørrdrakt
Vel inne ved naustet pakket jeg ned ikke vanntette saker, hoppet uti sjøen og foretok en egenredning. Såkalt sideentry. Det gikk nokså greit, faktisk. Det som ikke var greit, var at den forbannede drakten jeg har vært uten i flere uker fordi den har vært til reparasjon, fortsatt ikke er tett. Det pipler inn litt gjennom føttene. Jeg er IKKE imponert. Den kom tilbake uten et pip om hva de hadde gjort med den, men jeg så to lapper på steder jeg ikke visste at den lakk. Ellers klarer jeg ikke å se hva som evt. er gjort. Føttene kan virke litt tettere enn de har vært, vanskelig å si. Jeg var jo ikke lenge uti, og gikk rett opp til huset. (Dog med vann i støvlene.)
Mansjettene testet jeg ikke, for jeg manglet hetta så jeg ville unngå å få hodet under vann. Men det så ikke akkurat ut som de var bytta, så da lekker det vel der og. :(
Uværet som var for en tid siden har visst prøvd å røske opp stordøra på naustet... Tauene har gnaget skikkelig på bjelken foran. Har ikke skjedd før, faktisk. Mulig fordi knuten hadde gått litt opp, så det var litt slakk. Men høvelig med vind har det nok vært, ja.
Ikke egentlig større enn hus og fjøs, kanskje - men stor, ja! Normalen er 25-30 tonn, sier Wikipedia...
Jeg trodde helt sikkert at knølhvalen i kvæfjord hadde spist seg mett, og forlatt, men nei. Før helga kom det melding om at den fortsatt var der, og at noen hadde tenkt seg for å se på den på lørdag. Drakten min kom også før helga, så da var det bare én plan for lørdag! Kvalsafari pr. kajakk! Det var bare å krysse fingre, og komme seg av gårde.
Tre-fem stykker var allerede utpå da jeg kom, og parkeringpslassen ved Straumen var full av biler og folk. Vi ble seks stykker til som satte ut ilag og padlet utover. Vi så kvalen allerede fra land, så det var absolutt håp! :D Stein-Evert hadde til og med kjørt fra Narvik for å se den.
Vi hadde ikke snakket lenge med de vi møtte utpå, før kvalen gjorde fancy entré. Selv komlet jeg en hel masse med kamera, og det fortsatt i grunnen hele turen. Vanskelig det der med speilrefleks, vanntett pose og greier. Men man ser at den er stor, hæ?
Jadda. Så var vi utpå der da, sammen med knølkvalen. Vente, vente, vente, PHWUUUUUSTH - hvor var det? - DER - padle, padle, padle etter... Sånn holdt vi liksom på.
Faktisk seks kilometer, rundt i tull.
Passelig stor, ja. Ja. Men den var faktisk mindre enn jeg hadde sett for meg, hyyysj. Ble ikke småengstelig en gang, den var jo bare fin. (Dessuten tror jeg de er snille, og overhodet ikke interessert i rusk i maten - hvem vil vel ha det, liksom?)
Når man ser sporden på dette viset så skjønner man kanskje mer hvor langt og stort dette dyret egentlig er, totalt sett? Man ser jo sjelden mer enn litt av det over vann. Forresten litt rart når man så den svømme like under vannflaten. Den var jo egentlig mørk, men så lys ut under vann. Kanskje man så mer av de lyse områdene på den da, jeg vet ikke. Interessant i alle fall.
Etter X antall runder med kvaltitting, kom jeg på å se meg rundt. Det var faktisk kjempefint lys også, oppdaget jeg. Og så dukket disse tre opp etter hvert, to av dem fikk sett hele kvalen. To snorklere med følgebåt (robåt, kult).
Håper de fikk noen kule filmer som vi kan få se, kvalen svømte i hvert fall under og rundt dem et par ganger. De hadde definitivt en kjempeopplevelse i alle fall.
Foto: Stein-Evert Pettersen
Her er bevis på at jeg var med, og ikke bare har stjælt bilder fra andre og jugd på meg! Synes dette ser mye skumlere ut på bildet enn jeg følte det i virkeligheten da.
Flott lys på fjelltoppene da vi padlet tilbake. Og så fikk vi se noen seler også, de er nå søte selv om de ikke er så digre. ;)
Og da sola forsvant fra fjelltoppene også, ble det enda finere farger.
En kjempetur! Da er det spekkhoggere neste, håper jeg.
Stein-Evert har også blogget om turen, innlegget kan du lese HER.
Og bildeserien til Bladet Vesterålen kan du se HER. (Klikk litt ned til høyre for hovedbildet så får du alle bildene.)
