Det er mye som står på lister at man "må" og "skal" ha når man padler, som pumpe, vest og slike ting. En ting jeg mener at man absolutt bør ha, men som sjelden tas med på disse listene, er nettopp fjellduken. Den er nemlig ikke bare kjekk å ha som vind-/regnskjul i pauser - den kan også utgjøre den vesentlige forskjellen mellom et uhell og en ulykke. Det gjelder jo ellers ikke bare ved padling. En fjellduk er like kjekk å ha i sekken når man skal på fjellet, spesielt om vinteren.
Fjelldukene finnes i mange varianter, flere merker, i enkel form eller med vattering. Felles er at de holder vinden og regnet ute, og varmen inne. I ti minus vil det bli kaldt så snart du går opp av kajakken. Tar du på deg fjellduken og har en kopp kakao, går det greit med pause på land. Straks du tar av deg fjellduken for å komme deg i båten igjen - svinkaldt. Den utgjør stor forskjell. Dette vil jo også gjelde hvis man for eksempel blir værfast.
Eller hva hvis noen skader seg, og ikke kan padle selv? Sittende i ro i kajakken vil man også kjøles ned. Da kan det være kjekt å ha en fjellduk å bare tre over vedkommende, om man ikke har f.eks. stormcag.
Eller rett og slett bare istedenfor sovepose når man trenger en middagshvil. Dette er den gamle fjellduken min, det er en vattert Helsportutgave. Siden jeg er en frossenpinn kjøpte jeg den først. Men den er jo på størrelse med en sovepose så den er uaktuell å ta med på fjellet, for eksempel. Og så er det litt annen fasong på den, og den er større - rett og slett større enn jeg trenger, som ikke er så stor selv. Derfor ble det Jerven på denne nye. Men ellers er Helsport sine helt ok - og billigere. (Tror jeg kjøpte min hos XXL til ok pris.)
Senere har jeg i tillegg til Jerven original også kjøpt en mini-hunter, som er foret. Den tar imidlertid betydelig mindre plass enn Helsport sin variant – noe som gjør at den oftere blir med.
Mange i padleklubben her har oppdaget nytten i en fjellduk, så det er ikke uvanlig at vi sitter en hel gjeng med hver vår duk. Dette var et av de beste tipsene jeg selv fikk i starten. Aldri har jeg angret på at jeg brukte penger på dette - men relativt ofte har jeg takket meg selv for at jeg gjorde det valget. Her ser vi forresten både forskjellige merker og fargevarianter, tror jeg.
Helt uten tilknytning til fjellduk må det bare nevnes at jeg har fått kajakktralla mi opp å gå igjen. Slangen inni hadde morknet i stykker, så den var rett og slett punktert. Lapping funket heller dårlig. For de som har slik tralle og har samme problem - Biltema har slange relativt billig.
Tralla får ellers bare middels anbefaling herifra. Den er sammenleggbar og det kunne jo vært et pluss - men jo mer man skrår de grønne dingsedangsene der for å få den til å passe formen på kajakken, jo større sjans er det for at de ramler av, og det er ikke spesielt heldig at de gjør hvis man f.eks. er et sted hvor det befinner seg en spiss stein i området der kajakken lander. Men tralle er absolutt bedre enn ingen tralle, så... Verdt pengene? Njæææ... Den var kjøpt på salg, så muuuligens.
Jakten på den kule plassen fra barndommen, holmen med ei steinblokk oppi ei klipe, måtte fortsette. I dag var dagen. Blankstille og fint vær, og jeg hadde kajakken med heim til Bø. Ingen hadde anledning til å bli med, så jeg satte ut på Straumsnes og dro for å lete etter skatten. (Steinblokka.)
Jeg begynte imidlertid med å ta turen til stedet jeg lette sist, som det ikke var. Der var det nemlig noen stier jeg mistenkte oteren for, og nå som det var blitt snø ville jeg rett og slett sjekke. Her er naboholmen - full av oterspor. :) Oteren så jeg derimot ikke noe til.
Inn her kom jeg ikke sist på grunn av bølger som sto rett inn, men i dag var det idyllisk. Særlig med de kule skyene som bakteppe for denne stilige steinen.
Hva kommer nå? Steinblokka! :D Her sett fra yttersiden av holmen. Vanskelig å se, for når det er flo står vannet helt tydelig opp på deler av den. Men den er her. :)
Området innafor holmen, hvor man kan gå over på (gjørmete) fjæra, var faktisk mye større enn jeg husket at det var. Merkelig, jeg trodde ting krympet når man ble eldre.
Jeg måtte selvsagt i land for å sjekke hvordan den så ut på nært hold nå. Vannet gikk ganske så langt inn i klipa under den. (Dette er altså baksiden, akkurat motsatt vei av bildet to hakk over.) Dette er jo første gang jeg har vært på holmen når det ikke har vært fjære nok til å gå over, så dette var helt nytt for meg. :)
Selvutløserbilde ble ikke helt som planlagt... Jeg skulle liksom sitte på den, men på alle forsøkene endte det som her, at bildet ble tatt akkurat idet jeg setter meg ned. Tar det med for underholdningsverdien, det ser jo passelig sært ut... I ettertid har jeg oppdaget at jeg kan stille inn kamera, både så det venter lenger med å ta bilde, og sånn at det tar flere etterhverandre i samme slengen. Så neste gang blir det bedre!
Lenger bort i fjæra fant jeg denne. Ganske så stor sak, som jeg ikke hadde sjans til å få med meg. Ikke vet jeg helt hva jeg skulle gjort med den heller, men den var kul.
Her bodde jeg da jeg var liten. Ca. 0-4 år. Utedo. Jeg er sikkert hundre år gammel, som har opplevd å bo i hus med utedo. Rart jeg klarer å padle, så gammel som jeg må være.
Og så denne steinen her da, sjekk så kul! De stilige fargene, veldig fin. Den skulle jeg likt å sett hva en skikkelig fotograf kunne få ut av. Denne likte jeg.
Dagens ørn, det vil si en av dem. Jeg så flere ørner i dag, endelig. Både helt ung og ganske gamle. Den ene hylte og skrek da jeg nærmet meg. Vet ikke hva den var så rystet over. I hvert fall fløy den da jeg kom passelig nært, så ble det i hvert fall fred på holmen.
På yttersiden av de ytterste holmene i Hongværan traff jeg disse småttisene. Fjæreplyttene har skikkelig kommet, det var minst sju på denne steinen og en til. De er ikke lettskremte, det er sikkert.
Endelig et sånn passelig bilde av teist, man klarer i hvert fall å identifisere at det er sånne. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker vinter- eller sommerdrakten deres best - begge er fine.
På retur bestemte jeg meg for å leke stor båt, og gikk på riktig side av lykta. Bare fordi jeg kan det også. Kajakker padler jo overalt. Også der de store ferdes.
På vei hjem med bilen stoppet jeg og tok bilde her. Sist jeg padlet i området, var det nemlig her jeg padlet innover i motstraum. Nå hadde jeg ikke kommet langt innover, gitt...
Det er visst blitt vinterbilder i bloggen min igjen. Så rart, det er jo fortsatt oktober og "høst"... ?
Kort padletur i dag også. Mens Harstad-gutta padlet med knølhval, padlet jeg bare en kort tur heime. Buhu. Men i det minste funket de to kortepadleturene i slutten av uka, så jeg slapp hauverk! Derfor tok jeg det med ro i dag også, for at det skal fortsette på samme viset.
Egentlig hadde jeg litt lyst til å padle ut hit til Fiskholmen, men det var såpass med båttrafikk på sundet at jeg droppet det. Kryssing av sundet er nå heller ikke ideelt så lenge tørrdrakten ikke har kommet tilbake. (Nå må den vel begynne å nærme seg her igjen? Håper det.)
Bare sånn at ikke alle skal tro at det er så fint og flott uansett hvor man snur seg hen her. Sånn her kan det også se ut. Her er det renovasjonsanlegg i et gammelt grustak. Lite sjarmerende. Når man padler forbi her ser man heller andre veien. (Mot Fiskholmen altså.)
Etterhvert ble det veldig fine farger ut imot Gavlfjorden. Havet lå flatt i dag.
Dessverre kom jeg seint i gang, så jeg padlet bare rundt Fiskholmen. Her den lille stranda som er der, sanden var litt artig vasket opp i sånne striper. Værene gikk her ute fremdeles, håper ikke de er avglemt der ute. :)
Dette ble jo litt kult, så nesten manipulert ut? Lå mange fjær i vannet i dag. Så fjæreplytt i dag også, og teist og hettemåke i vinterdrakt. Det har jo kommet snø i fjellene og det er stadige minusgrader - men det er da bare høst ennå? Det er IKKE vinter ennå. Nei.
Det kom melding tidlig i dag, om at det var observert springere midt utpå Sortlandsundet. Rart jeg ikke så dem da jeg kjørte på jobb - men da følger man vel med på trafikken... I hvert fall. Jeg måtte jo jobbe først, og så var det besøk hos fysioterapeuten som herjet sist fredag. Og så heim (uten at han fikset meg igjen). Så jeg hadde ingen som helst forhåpninger om å få sett dem. Men jeg kom inn heime - og kunne se springerflokken med kikkert fra stuevinduet! Hurra!
Beste rådet fra fysioterapeuten var å stresse ned - hva bedre enn å stresse ned sammen med en gjeng kvitnos... Heiv innpå litt painkillers og rigget meg til for padling. Nede i fjæra begynte den store steinen rett ved kajakken plutselig å røre på seg - det var tre fjæreplytter. :) Da er det nok straks vinter. Like søte som før sommeren var de i hvert fall. :)
Så i kikkerten at de holdt til helt borte ved brua, så satte kursen den veien. Kystvakta var ute med en Sjøbjørn, jeg håpet ikke det var for å eskortere dem herifra.
Neida, de var ute med et par fotografer, bare. De er vel ikke tungbedt for sånne oppdrag kan jeg tenke meg. :) Dette må være betydelig morsommere enn russetrålere og denslags.
Bildeserien til Bladet Vesterålens fotograf som var ombord, kan forøvrig ses HER.
Den der Sjøbjørnen bråket. Og så laget den bølger når de fant ut at de skulle gå litt fort. Såpass at jeg fikk surf, faktisk. På gammelbåten. Jeje. Springerne likte i hvert fall hekkbølgen, så det ut for.
Foto: Tone Marit Sørensen, Bladet Vesterålen
Sånn så det ut ifra båten, de herjet litt rundt baki der så det ut for.
Etterhvert roet den der Sjøbjørnen seg såpass at jeg turte å ta fram speilreflekskamera. Nå var de ganske langt borte, jeg prøvde å få bilde når de hoppet. Etterhvert la jeg mer og mer merke til pustelydene fra når de var oppe. Og som noen kanskje ser på bildet her så er de egentlig kommet ganske nært...
Plutselig fylte de hele ruta og vel så det, ikke vits å sitte med noe 250-mm her! Her var de plutselig rett ved, og jeg hadde et ubrukelig objektiv på! Wæææ! Det var bare å se seg rundt, og nyte opplevelsen. Det fineste synes jeg faktisk var når jeg så de svømte under båten, den lyse kroppen. Da må de ha svømt oppned, det er da under de er lyse?
Foto: Tone Marit Sørensen, Bladet Vesterålen
De kom faktisk enda nærmere enn dette her. Jeg kunne nok kakket åra i hodet på flere av dem, så nært var de flere ganger, men det vil man jo ikke med disse übersøte karene her. Men de kom ikke helt inntil så jeg kunne kose med dem.
Som sagt, jeg prøvde å få bilde når de hoppet men dette var det nærmeste jeg kom.
Og selvsagt, det kortet jeg ødela i går var 16 gb. Altså måtte jeg bruke et 4gb i dag. Og gikk fort full mens jeg filmet. Så der måtte jeg til å bytte kort i kameraene og hu og hei. Det gikk jo bra, men gikk glipp av masse kul filming i mellomtiden.
MEN. Jeg mistet ikke kamera i sjøen, som sist jeg hadde kval på helt nært hold! FORDI jeg hadde lært, og hadde det festet til vesten... Ellers hadde det ramlet uti denne gangen også... Pinlig.
Foto: Tone Marit Sørensen, Bladet Vesterålen
Tone Marit var litt bedre fotoutrustet enn meg, og fikk flere flotte hoppebilder. (Har du enda ikke sjekket bildeserien hennes kan du fortsatt gjøre det HER.)
Helst skulle jeg vært ute sammen med dem hele ettermiddagen, men dessverre ble det tid for påfylling av painkillers. Så jeg satte kursen hjemover. Det vi ikke ser i bildet her er alle springerne... De fulgte meg et godt stykke, og tøffet seg skikkelig nært! Tror faktisk de syntes det var morsomt å lage bølger til meg. Utrolig morsomt. Virkelig en opplevelse.
Jeg fikk ikke så veldig mange flotte bilder av dem, for når de var på det nærmeste så blir man jo bare sittende og måpe. Men jeg fikk dette kule bildet - sjekk den søte saken til venstre der! Helledussen!!! :D
Like utafor naustet fant jeg denne. En uåpnet, halvannenliters flaske Sprite. Litt seint å by kvitnosen heim på en brus, men jeg tviler vel på at de hadde takket ja uansett.
Rett og slett en fantastisk tur. Tusen takk til Bent som tipset, og takk til kvitnosen som holdt seg i området så lenge at jeg rakk det. Det er faktisk første gang jeg har sett dem live. Utrolig flott, gleder meg til neste gang!
Nå har jeg sittet i dagevis og sett på denne utsikten om ettermiddagene, ute av stand til å padle. Kajakken var omsider kommet ned i naustet igjen, men et besøk hos fysioterapeut fredag gjorde ingenting bra jeg merker foreløpig (onsdag i dag). Men nå klarte jeg ikke mer. Heiv innpå noe smertedreper, sov litt, heiv innpå mer smertedreper og gikk ned til naustet.
Sørover
På tur nedover så jeg en sel rett utenfor naustet, så jeg lette fram fotoapparatat for å ta bilde. Men der sto det ikke noe minnekort i. :( Så var det bare å traske opp igjen etter et nytt et. Kom ned igjen - da hadde jeg tatt med et som var ødelagt. :( Vel, da får jeg ta minnekortet fra vanntettkamera og kun bruke det andre da - nei, der var det også tomt... Bare å traske opp til huset enda en gang... Selen var i hvert fall borte forlengst når jeg endelig hadde kamera klart.
Nordover
Og sånn fortsatte det, egentlig. Da jeg skulle sette meg i kajakken oppdaget jeg at jeg hadde feil spruttrekk på. Men nå gadd jeg ikke gå opp til huset flere ganger, bestemte meg for å padle uten. Det kunne da ikke være så mye bølger at det kom til å sprute oppi, neida.
Så av gårde. Men det ble en kort tur. Det kom bare et par bølger plaskende oppi cockpiten, men verre var det at vinden kjølte ned lårene. Så det ble bare en tur hit bort til Sjøhussenteret og tilbake...
Finn flere feil... En ting er manglende spruttrekk, men da jeg kom bort til Sjøhussenteret og skulle sette på lyset gikk det opp for meg at dekksbagen også var glemt av oppi huset, og der lå lyset oppi... Er det mulig. Smertedreperne tok kanskje bort litt av hauverken, men hjernen virket tydeligvis ikke optimalt likevel. Jeg håper han der fysioterapeuten som gjorde dette verre får smake egen medisin en dag. Dette har jeg til og med betalt for, grrr.
Denne har jeg padlet forbi noen ganger før, men ikke oppdaget før nå hvor kult forvitret den er. Tror jeg må ta med speilrefleksen en dag for å få mer nærbilde av den. Var ganske så kul, egentlig.
Mens jeg padlet ble det fikset på naustet både her og der.
En dag skal det komme nytt bordkle på også, men foreløpig er det viktigste å sørge for at ikke vinden drar av gårde med takplater og lignende.
Etter to kilometer begynte smertedrepereffekten å gå ut, så da var det bare å pelle seg i land. Jeg satte på steikovnen og varmet opp stikkelsbær- og kirsebærdesserten jeg laget i går, så arbeidsmannen fikk belønning - og jeg fikk trøstespist. ;) Den var slett ikke verst.
Strålende vær i dag. Dessverre ikke så stille som det kan se ut for på dette bildet. Tørrdrakten er fortsatt innsendt, så jeg padlet med bukse og jakke i dag. Alene. Best å ikke havne i vannet. Her sjekker jeg om kartet stemmer med terrenget, jeg trodde nemlig at den innerste Buøya var bare ei halvøy, men kartet viste at det skulle gå an å komme gjennom her. På skikkelig flo gjør det nok det.
På tracket fra hele turen ser det nesten ut som at jeg kom gjennom, men gjorde ikke det denne dagen. Kom meg også innover en poll jeg ikke har vært i før, det var ganske morsomt for det var en god del straum innover. Dreiv sakte inn, og padlet som fanken utover men likevel sakte fart...
Er sånt her virkelig lov? Som unger var vi noe provosert over forsøplingen nede på Straumsnes, det ser ikke ut til at vår miljøklubb hadde noe som helst positiv effekt... Før var her steinfylling med søppel - nå ser man ikke lenger steinene. Mulig hvis man leiter godt, men. Svin!
Her er jeg på jakt etter et tidligere leke-sted. Vi pleide jo å leke en del i fjæra. Jeg tror at det her går an å komme seg over når det er helt fjæra. Hvis dette er rette plassen. Det er jeg imidlertid litt i tvil om, for den kule steinen som lå i ei klipe befant seg ikke her, og holmen var også mye større enn jeg trodde. (Den burde jo strengt tatt ha krympet etterhvert som jeg ble eldre og større...)
Ein seilbåt hadde fine forhold utpå fjorden.
Fikk fin surf innover selv om jeg egentlig prøvde å la være, men bakom holmen var det (nesten) stille. Ikke de beste landingsforhold da, men. Det gikk.
Det var en kul kasse der, men tok ikke sjansen på å stæsje den med meg oppå kajakken når det var vind også. Så om noen fikk lyst på en slik, så ligger den der ennå.
Det var så fint vær at jeg kunne liksom ikke helt gi meg, så jeg padlet litt innover Jørnfjorden også. Der var det mer le for vinden. Lurer på hvor mange av alle naustene rundt om som egentlig er i bruk? Synes de fleste ser ganske skranglete ut. Men det gjør jo mitt også, og det brukes jo.
En liten tur på land i Nordvågen, resulterte i tømming av utstyrsboks, for å ha noe å plukke tyttebær i. Det ble absolutt nok til trollkrem!
Nå er det kommet så langt utpå høsten at til og med ospa har mistet bladene sine. Men den er jo litt dekorativ uten også. Ser litt ut som tre-monstre. Entene er kanskje osper.
På tur tilbake til Straumsnes så jeg at seilbåten var på tur innover. Utmerket, jeg hoppet i land på den ene holmen i innseilinga for å ta litt bilder. Jeg liker seilbåter som har seilene oppe.
På steinen jeg satt hadde noen lagt igjen dette visittkortet. Jeg skal sjekke i "sporboka" hva det kan være som har gjort det, etterpå, derfor tok jeg bilde. Sikkert en helt vanlig fugl, men det fikk være et lite hverdagsturmysterium enn så lenge. ;)
(Boka sier: sannsynligvis en vanlig måkegulp.)
Seilbåter med seil ER kule.
Et lite glimt innunder kaia hvor vi pleide å være og kikke etter krabber og andre kule ting. En gang fant vi et garn her, som vi berget flere krabber ifra, de satt fast stakkars. Hva vi ellers gjorde her husker jeg ikke helt... Men det var et kult sted.
Her er det jeg pleier å sette ut på Straumsnes. Slett ikke perfekt, men det er likevel et av de bedre stedene i området. Kan i det minste dra kajakken opp på tang på siden der.
Båtpropell på land. Ganske kul sett sånn.
Det var lite forslag til løsning på skomysteriet, men jeg har funnet løsningen på hanskemysteriet. Årsaken til at det er så mange hansker i fjæra, er at folk slenger dem på dette viset. Her ligger det fire stk slengt på kaia - ingen eiere i sikte. Med vinden som var, litt rart at de fortsatt lå der, faktisk.
Vi avslutter med høydepunktet - trollkremen. Særdeles fluffy utgave - men god.
