Sletten-Sunderøya

"Jessufader kor det regna her i natt og ennu, sitt dokker som noen våte skjurunga på en holme uti der nu, eller ka? Æ hæres knapt å sjå ut!"

Harstad padleklubb sin høsttur gikk i år til Øksnes Vestbygd, og jeg var ment å skulle være med. Men fredag startet regnet. Det fortsatte gjennom natta, og utpå formiddagen sendte jeg ovenstående melding for å høre om de i det hele tatt hadde giddet å dra utover, dagen før.

Joda! Fikk tilbake melding om at det var vått men fint, og nå var det ut på tur - Tinden neste. Jeg var egentlig bestemt på å ikke dra utover i det hele tatt i det været - telting var så klart HELT utelukket - men jeg innså at jeg kom til å ende opp i sofaen en hel dag hvis jeg ikke dro. På mystisk vis fikk jeg en kar til å bli med, så ble vi to stykker fra Vesteråls-klubben som dro på besøk. I tillegg var Gunn med hele helga. Ho er ikke så fisen i forhold til telt og regn som meg!

Vi satte ut fra nederst på Sletten (nederst på Møklandsveien). Parkerte på snuplassen og bar kajakkene ned til fjæra. Det er ok vei nedover (sperret av med kjetting), så om man har tralle går det fint å trille ned. Vi fant Harstadgjengen ventende i sundet mellom Nærøya og Tindsøya, vi kan skimte Barkestad bak dem her.

Man kan også legge merke til at ALLE var (helt korrekt) antrukket i sydvest... (Jeg var den eneste i følget som ikke hadde, typisk.)

Så kunne de fortsette turen. Vi padlet utover til Børøysundet. Gråværet var heldigvis ikke helt nedpå hodene våre, man kunne se fjeltoppene her og der noen steder. Her er det vel Tinden som skimtes med skydott på.

Været var imidlertid helt perfekt for å få testet om ting var vanntette. Han her kunne konstatere at den gamle padlejakken ikke lenger var det. Så her var det på land for skifte til tørre klær og tørrdrakt på.

Her kommer MS Strønstad, som har vært i Skipnes med Vesterålen motorhistoriske klubb. Fin båt, men den laget kjedelige bølger.

Så ble det litt diskusjon om valg av planer, A, B, C eller hva. Flesteparten padlet videre rundt Dyrøya, mens to karer var bestemt på å padle rundt Tindsøya, for å få litt padling på yttersia. Vi heiv oss med dem, definitivt beste alternativ dersom det var ok forhold.

Imidlertid valgte jeg å snu et sted på veien rundt, før det var for seint. Det ble litt smårotete på grunn av retursjø, i tillegg var der en del brott og bølger som bygget seg her og der og vi tok en vei imellom noe greier istedenfor rundt. Overkommelig så langt vi var og så, men jeg syntes det ble for uoversiktlig. Ingen av oss var kjent og visste forholdene videre. Under slike omstendigheter er det bare noen få stykker jeg ville padlet videre der sammen med - ikke fremmede karer fra Harstad, eller noen jeg kjenner litt bedre i en like tungsnudd Inuk som jeg har selv.

Så her er vi på tur innover igjen, alle fire. Vi har bestemt oss for å padle inn her på Tindsøya, for å bære over til Skipnes og padle videre ut på andre siden.

Det var et godt stykke bæring (noen hundre meter ble det sagt), men det var fin nyslått sti å gå på. Hadde man hatt tralle kunne man trillet her også.

Denne fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta bilde av, den står ytterst på Skipneset. Tipper det er god tørk i den...

Tracket fra turen viser ganske tydelig hvor vi bar over.

Harstadgjengens camp på Sunderøya! Tinden står godt i stil med tentipien?

For en gangs skyld lønnet det seg å være lett og flyte høyt i vannet. :) Mannfolkene måtte ut av kajakkene og dra dem inn, mens jeg fløt fint over grunna og kunne padle helt inn til stranda. :) Hi hi hi.

Resten av gjengen kom ikke så lenge etter oss. Her ser vi mer tydelig hvor grunt det er utfor teltplassen. Ikke bare å komme dundrende med noe cabincruiser inn her nei. :)

Så bar det rett i middagslaginga med gjengen. Alle samlet i tentipien, smart sak det der. Og veldig kjekt når det regner, å ha et sånt samlingssted. Her kom det runde på runde med den ene fantastiske retten etter den andre. Dette var bare starten, og etter den var jeg egentlig mett... Men det var både chiligryte, kyllingsuppe og diverse etterpå. Realmaten vi hadde med (på deling) for nødsfall ligger fortsatt i turutstyret. (Takk og pris, forsåvidt.)

Så kom sola! Helt sant!

Og så kom det en blåbærrull! Snille mammaen til den unge og meget spreke damen Herdis, (som overhodet ikke er spesielt kjerringaktig selv om hun benevnes som kjerringa når hun kommer sammen med en fyr - som da burde hett gubben-), som serverte fisk etter padletur første gang jeg møtte Herdis, hadde laget blåbærrull! Den var god! Super kake. Beste med hele turen.

Plutselig var klokka masse, og vi måtte bare komme oss av gårde hvis vi skulle rekke tilbake før det var mørkt. Nå var det jo faktisk oppholdsvær, endelig, så egentlig hadde det jo gått an å sette opp et telt og bli værende. Men det hadde vi jo ikke med, det så ikke ut som det var noe vits i da vi dro.

Det ble ganske mørkt underveis, men akkurat lyst nok til at vi fant tilbake til startpunktet. Hadde det vært sjans for båttrafikk her, burde vi nok hatt lys på. Oppdrettene som sto hadde det, og det vistes ganske godt.

Heime-Verholmen

Flott lys utpå ettermiddagen i dag. Jeg har vært helt skutt både i går og i dag, men nettopp derfor tvang jeg meg selv ut i kajakken. Nå var det lenge siden jeg har lufta gammelkajakken (sikkert ikke siden i vår), og en plan om å ta teknikkurs snart og anbefalinger om å bruke den på kurset gjorde at jeg tenkte det var smart å ta den en tur ut. Og så har jeg fått tilbake vingåra, så jeg tok den for å sjekke at den fortsatt virker. :)

Vingåra var veeeldig lett! Den ER jo det, men det merker jeg jo ikke når jeg padler den hver gang. Men nå som jeg har padlet diverse andre årer, kjentes det veldig godt.

Og du allmektige, den gammelkajakken! Etter å ha ligget i naustet og vansmektes nå hele sommeren, var den blitt helt vill! Den var rape gal, tydelig at den ikke hadde fått utløp for sine behov på en stund ja! Det var bare bittesmå bølger, men den danset og koste seg. Og den svinger jo bare jeg tenker på det! Kult.

På Verholmene satt måkene og koste seg i kveldssola.

Her ser vi utsikten de nøt. Ikke rart de bare satt der og slappet av. De holdt helt kjeft også, faktisk. (Til jeg kom for nært og stoppet.) Det kan ikke være ofte måkene holder kjeft.

Og se her! For en gangs skyld levde holmen opp til navnet! Har ikke sett en eneste en der før, men nå var det flere. Noen med kule horn på, også. Best å holde seg i kajakken... Så også en sel på baksiden av holmen, men den forsvant kjapt.

Båt på andre siden av sundet, på heimveien. Det kom kule bølger av den lenge etterpå. :)

Ble ikke lang tur i dag, men du all verden så godt det var med stillhet og frisk luft en times tid. Kom akkurat på land til det begynt å bli såpass mørkt at jeg burde hatt lykt hvis jeg skulle padlet lenger. Jeg må altså skaffe meg det. Neste gang jeg er innom padlebutikken, basta. Det må jeg ha.

Bracsa FW Flatwater - åra er hjemme!

Den forsvunne/forlatte åre har returnert til sitt hjem. Tenker det er best å blogge den før den forsvinner igjen...

Dette er altså vingåra mi. Bracsa FW heter den. Veldig fin. Milslukern (kjøpte den der) skriver:
"Dette er den aller beste kajakkåren for ungdomspadlere og damer. 100% carbon, og med en vekt på kun 600 gram, er denne en fryd å padle med.

Og det er den. :) Jeg har ikke padlet så mye med andre årer, men siden den har vært borte nå en stund, så har jeg blant annet lånt en annen vingåre i mellomtiden. Den var tyngre og hadde større åreblad - jeg synes min er lettere å padle med. Den andre ble klumpete i forhold, sikkert fordi jeg ikke er så stor og sterk. :) Men karbon er ganske stivt, og det kan fort merkes på kroppen når man padler. Hardt på muskelen, rett og slett. Den "sitter fast" i vannet med det samme man tar nedi, så alt er liksom mer kontant enn med ei flatåre, på en måte. (I hvert fall i forhold til min egen flatåre.)

Det er sagt at det ikke er så mye å tjene på å padle vingåre fartsmessig, om man ikke er sånn sinnsykt god. Det stemmer sikkert, selv om jeg innbiller meg at jeg padler fortere med den. Jeg liker den uansett. Vanskeligere å få til en del tekniske ting, men jeg synes det er så kjekt å "sitte fast" i vannet. Støttetak og fremdriftstak blir liksom i stor grad det samme.

Så, jeg er veldig glad for at han som fant den bare tok bare på den, så jeg fikk den tilbake! Tusen takk! Og så skal jeg ikke kjøre ifra den flere ganger... Forhåpentligvis!

Holmstad og Eidsfjord

Hjemme satt jeg i den tykkeste tåka på ettermiddagen, med en god porsjon vind på sundet. I Eidsfjorden derimot var det flat fjord og nydelig sommervær, fikk jeg beskjed om. Det var bare å få kajakken på taket og av gårde. Jeg var ikke blitt lurt - det VAR fint der, og jeg padlet min andre tur uten tørrdrakt i år. :) Kortermet ullskjorte fikk duge.

Har fortsatt ikke fått tilbake åra mi, men fikk låne vingåre hos Bent. Det gikk ganske greit etterhvert, selv om den hadde større og merkbart tyngre åreblad enn min. Her har vi kommet fram til ei flott rullesteinfjære, hvor vi gikk i land. Fortsatt knall blå himmel og varmt!

Årsak til ilandstigning: Banking (inkludert påfølgende spising) av tørrfisk! :D Jeg fant krøkebær også.

Men tåka var ikke langt unna viste det seg!

Med tåka kom det kald vind, så det var bare å hive på seg tørrdrakten jeg var smart nok til å pakke med i båten. Etterhvert var det bare ørsmå hull her og der, hvor vi kunne ane at tåka ikke er uendelig.

Den vinden som kom med tåka ble selvsagt motvind på returen (det er vel stort sett sånn at motvind kommer, medvind forsvinner...). Men det bygger seg jo ikke bølger når det kommer rett fra land, såpass kort. Det blir bare seeeigt...

Fortsatt fint på stranden på Holmstad da, selv om det ikke var like blå himmel som da vi satte ut! :)

Stamsund-Borg

Torsdag kveld oppdaget jeg at den faste åra mi, vingåra, nok var blitt liggende igjen på Straumsnes sist tur. Skulle jeg bli med til Lofoten i helga, var det bare å leite fram den gamle flatåra. En utfordring for jeg har ikke brukt den på kjempelenge, men men. En nybegynnertur, så det skulle vel gå bra. Like greit å få frisket opp litt.

 

Bodøklubbens plan var opprinnelig å padle fra Steine, men det ble gjort om på grunn av været. Det var ikke forhold for nybegynnere å padle rundt. Her har vi stoppet på vei videre til Stamsund, for å se på en fjellvegg. Dette var nemlig første historie-stopp, og her fikk vi høre om mannfallet. Skal man hive høyballer utfor her bør man passe på at ikke skjorta henger fast, ellers havner man ilage utfor.

Etter en stopp i Stamsund med historien til plassen, var det klart for utsetting i et grustak. Mye skarp stein men det gikk bra. Her har dere kanskje skjønt tegninga allerede - det var noe gråvær, ja.

Foto: Remi Nyheim

Sånn her så det ut stort sett hele veien. Sjø, litt grønt og så sky på toppen.

En liten stopp underveis til camp. Det ble veldig kort padling fredag kveld, siden det egenlig var passe kveld allerede da vi startet.

Leiren er satt opp, og vi samles rundt bålet. Kompaktkamera tar ikke så verst bilder faktisk (S100, ikke vanntett'n), her er det egentlig så mørkt at jeg har tatt fram hodelykta.

Det ble pølse grillet på bål til kvelds!

Remis tentipi er ganske praktisk. (Mitt telt det oransje like bak.) Her var det full klestørk inne.

Et stykke bortafor campen var det noen kule husrester. Her hadde noen bare forlatt spaden, teglstein lå strødd (det lå også noen som var pent stablet, komisk) og det var egentlig mange fine motiver der.

Foto: Remi Nyheim

Remi derimot, tok heller bilde av seg sjøl (og meg i bakgrunnen) og kajakken. Her var det vi gikk i land med kajakkene, ikke helt ideelt men det gikk bra. Et kult båtvrak lå der også. Artig for ungene. Noen fant ei fløyte der, den virka. (Muligens et dårlig tegn når redningsvester ligger igjen i båten.)

Synes båten også var litt fotogen her og der.

Foto: Remi Nyheim

Klar for padling - nesten. Muligens en fordel å sette ihop åra først, Morten?

Dagens første historiestopp. Dette var en holme til skrekk og advarsel for alle som dro forbi i gamle dager. Og på den tiden gjorde folk det, de dro rundt per båt. Så her sto det skolter på staur, så alle skulle skjønne at enkelte ting var det bare ikke smart å gjøre. De måtte til og med betale for tortur og henrettelse sjøl!

For illustrasjon fikk vi hver vår seigmann. Godteri slår jo alltid an! Morten har satt hodet til sin på en påle så den skal skjønne alvoret. Vi fant imidlertid ingen gamle skaller liggende og slenge på holmen, så de er nok vasket vekk. Heldigvis, antagelig.

Foto: Remi Nyheim

Vet ikke helt om dette bildet hører hjemme akkurat her, men det var litt kul himmel og tatt utover i motsetning til de fleste andre jeg har. Det neste strekket ble det akkurat litt bølger så det gikk an å småsurfe litt hvis man padlet på kryss og tvers. De kom egentlig fra siden.

Særlig innover mot denne stranden, jeg tror kanskje det bygget seg litt opp der. Her sto det en kirke, som visstnok var litt spesiell for når det er begravelser her så ser det ut som kisten bæres rett ut i havet for de som sitter langt inn. Da vi kom var det imidlertid bryllup, vi så brura og allting. Men vi måtte bare pelle oss av gårde, så de kunne få fotografert seg i fjæra.

Neste stopp var her, flott strand. Her var første mulige pause for de som ikke ville padle så langt, og lunsjplass for alle. De som ville fikk kjøre bil videre et stykke. Men jeg padler jo ikke for å kjøre bil, så jeg ble selvsagt med videre. Tross flatåre som jeg ikke hadde funnet ut hvordan virket. Det ble sagt at bølgene neppe ble verre enn det vi hadde hatt til da, men det trodde jeg nå bare sånn passelig på. Jeg tok på meg neoprenhetta.

Foto: Remi Nyheim

Det var slett ikke galt, artige forhold. Liv i havet, uten så mye slitsom vind. Den grønne saken her hadde jeg mistenkt en stund for å være magnetisk til rocks, og jeg hadde visst rett. ;) Her har den "havnet" (med vilje, høyst sannsynlig!) helt oppi. Oppå, antagelig. Helt sikkert artig når man har solid båt.

Så var det tid for første overbæring. Jeg sto over, jeg vet jo at jeg ødelegger ryggen på slike ting. De får ta seg av det de som finner på slike ting, så jeg klarer å padle videre. Noen må dessuten ta bilder også. Det ble en del slike bæringer etterhvert, så det var nok like lurt.

Videre ble det enda mer dreis. Delvis fra siden. Veldig artig! Det var som jeg ble uovervinnelig med den hetta på, bring it on liksom! En og annen dønningbølge ga gode muligheter for surf. Jeg traff noen. Og så traff jeg en på tvers. Mens jeg funderte på hva i huleste jeg gjør med ei flatåre når en bølge kommer sånn, sendte den meg rundt. Vel, jeg fikk forklaring på hvordan den åra virker i en sånn situasjon, så jeg testet det ut på noen bølger etterpå (også flere som var verre), og det funket helt fint. Man må bare ikke sitte og fundere... Det funker dårligst.

Foto: Remi Nyheim

Her på bildet har sjøen roet seg helt ned, og jeg har fått Remis caps på meg. Og det var da jeg skjønte hvorfor hetta gjør meg så tøff i trynet. Jeg hører jo ingenting! Jeg hører ikke alle splæsj og svosj og schhhhhhrøøøl av bølger og sjø! Og vips, så er jeg ikke redd noe heller! Jessufader så lett det er å psyke meg ut. Får padle med ørepropper heretter, ha ha.

Foto: Remi Nyheim

Lørdagskveldens camp. Dette er siste bilde, for jeg sov dårlig første natta og lørdagen padlet vi til det var ganske seint, så jeg bare satte opp telt, spiste og la meg. Fix ferdig. Det siste jeg hørte for jeg sovnet var et jubelrop cirka fra bålet, antagelig noe håndballgull det var snakk om.

Søndag våknet jeg til vått telt. Så ingen bilder ble tatt i campen om morran heller. Vått telt - og jeg er ikke blid før alt er pakket ned og kommet i kajakken. Jeg HATER våte telt. Hadde glemt hvor inderlig, men nå er jeg påminnet. Her er første padling under bro på lørdagen, det ble ganske mange i løpet av turen. Nå skulle vi nemlig padle noen poller.

Mer bæring. Denne bæringen var ganske lang, faktisk. Gjennom ei moltemyr og greier. Så var det ferskvann som skulle padles. Tenk at jeg har vært i Lofoten for å innlandspadle! Det er jo nesten bakvendt!

Etter vannet var det igjen spørsmål hvem som skulle kjøre bil og hvem som skulle prøve å padle videre. Noen var skeptisk til vinden, det kunne visst være litt. Nåja. Jeg har jo neoprenhette så det er ikke farlig, blir det for ille så tar jeg bare på den. Kjør på - eller nei, ikke kjør - padle! Padle på!

Foto: Remi Nyheim

Jeg er ikke sikker på om den padleteknikken og isettet med flatåra ble noe som helst bedre i løpet av turen. MEN hvis dere legger merke til fargene i bildet så hadde vi faktisk SOL et stykke, vi som padlet videre! Ah, for en schwung på humøret!

Så kom det ei bru, og så måtte det lirkes, dras og bæres. Ganske stilig. For nå skulle vi ut i havet igjen!

Så kom vi ut i havet, det var ei kryssing med noe motvind men lite bølger. Her ser vi utover mot Eggum. Så padlet vi videre, blant annet innover noe mer pollgreier og opp noe straumer, vi møtte de andre og padlet videre enda mer pollgreier. Jeg har fått min dose poller på en stund, det er helt sikkert.

Foto: Remi Nyheim

Under den siste brua var det noe grafittigreier som jeg overhodet ikke la merke til (selv om vi hadde fått beskjed på forhånd å se etter det). Men her er bilde, i tilfelle noen andre også glemte å se...

Så, endelig begynte vi å nærme oss Borg! Vi posisjonerte oss i V-formasjon da vi padlet inn, og jammen kom vikingeskipet ut akkurat da vi kom innover. Artig! Og det var jo virkelig et SKIP. Jeg visste jo de kalte det vikingeskipet, men det kunne jo fort være bare en liten pjaskbåt likevel... Nei dette var ikke noe pjask, den var flott! Så imidlertid ut for at det var vanskelig å få rodd i takt.

En kjapp tur i land for å hilse på. Men her var det vikingefestival, så hvis vi skulle bli værende måtte vi kjøpe billett og det var et stykke å gå, og de som skulle reise langt hjem hadde heller ikke tid - dessverre. Det hadde sikkert vært artig å få med seg.

Vikingeskipet var så flott at vi rett og slett avslutter hele innlegget med det. :)

En flott tur, med rundt tjue deltakere fra flere klubber. Tromsø, Vesterålen, Vest-Lofoten og Bodø. I hvert fall. Veldig trivelig med fellesturer. Spesielt artig at det legges opp sånn at man kan padle kort eller langt etter ønske, så alle kan være med uansett erfaring og utholdenhet.