Endringer i bloggen

Jeg ordner litt på bloggen for tiden. Siden min meningsmåling om jeg kunne ta inn annet friluftsliv her ikke utløste store protester, håper jeg det er i orden for mine faste lesere.

Det innebærer at det kommer litt klatring og turer i marka her også - men jeg vil tro hovedvekten fortsatt vil bli på padling, da det er det jeg liker best. Derfor får den fortsette å hete padlemia og ha samme adresse. Men det vil bli noen kategorier på innleggene.

Så det blir litt småting gjort om her framover, men forhåpentligvis ikke til det ugjenkjennelige. :)

(Kom gjerne med tilbakemeldinger!)

Lifjorden

Kanonvær i dag, tid for tur! Der vi satte ut holdt disse ternene til nedi fjæra. Kom ganske nært før de ble hysteriske.

Planen var  å padle fra innerst i Lifjorden, og utover mot Holm i motvind. Så skulle vi holde på så lenge vi orket i motvinden, før vi så skulle snu og surfe innover. Det gikk nemlig hvitt på sundet hjemme, fra nordøst. Innerst var det lite, men vi regnet nå med at det ble mere utover.

En pussig ute på et berg. Kan det være noe fugl som har hatt reir her? Eller hva er det som har laget dette snodige kunstverket? En plante som bare tilfeldigvis vokser sånn der oppå?

En liten skatt på land, ei åre! Den ville jeg ha, men da jeg kom på land og fikk sett nærmere på den var den ikke så kul likevel. 1, det var stygg fasong på årebladet og 2, det sto spiker rett ut av den...

Da vi kom ut av fjorden bestemte vi oss for å padle enda litt mer utover, så langt vi gadd eller til bølgene ble for store. Det så imidlertid ikke ut til at bølgene ble større i det hele tatt, så vi snudde ganske fort. Det viste seg at som vanlig når jeg skal padle i motvind og surfe tilbake, så løyer vinden... Men innover traff vi på denne kule karen. Lurer på om det rett og slett er en lundefugl-unge. Det var en del lundefugler i fjorden nemlig, og denne så ut som en litt "dvask" variant. :)

Blåskjellvarslet sier at man ikke bør spise sånt her i distriktet for tiden, og det ble enda mer troverdig når jeg så disse her. Skikkelig grumsete og ekle. :S Yæk!

 

Litt inn i fjorden er det et lite strandparadis. Kjempeflott pauseplass! Her bør man stoppe, rett og slett.

Denne stoppet litt for lenge. Det var forresten mye glassmanet i fjorden nå, det var det inn mot Kråkberget forrige tur også. Lite brennmanet å se.

Jeg har begynt å ta med hette, hansker og maske, for å flyte rundt i overflaten og kikke på bunnen. Det er rett og slett veldig artig når man har tett drakt.

Jeg har jo sett at de kjører rundt med sånne båter i Lofoten hvor de hiver turistene uti vannet på det her viset, så det må jo gå an i min tørrdrakt også. Og det gjør det! Dog ser jeg visst ut som en hval fordi luften kommer opp og fyller drakten over vannet, men... Jeg skal jo ikke se på meg når jeg gjør det, så det er ikke så farlig.

 Kjempeskøy, og man kan finne både skjell og andre artige saker når man svømmer rundt og ser. :)

Ellers var det ikke mer action innover fjorden enn at jeg prøvde å tippe meg rundt i vannet og bikke meg opp igjen ved hjelp av baugen på den andre kajakken, det er visst kjekt å kunne. Da vi kom tilbake var ternene i fjæra bytta ut med disse her übersøte tjeldungene.

Turen ut og inn Lifjord er ca. ei mil. Ikke verre, så det er bare å hive seg rundt og ta en tur dit.

Skipnes, askr

Dessverre kunne jeg ikke være med på askr i år heller. Men torsdag ble det en tur utover for å se på surfskiracet de startet heldigvis ikke før godt utpå dagen. Og jeg måtte ut på padletur uansett, for å få løsnet opp nakken, så da kunne jeg like godt dra utover der som en annen plass. Satte ut fra Kråkberget som blir høvelig korteste vei utover i kajakk, der traff vi på disse her. Veldig søte, men de syntes vi var mer skumle og svømte så fort de kunne av gårde.

Vi kom i tide til å padle utfor Skipnes så man fikk se dem i aksjon, ikke bare målgang. Her ligger det flere padlere og venter.

Bent lå lenger ut enn meg, og filmet når de kom forbi. 

Så kom det ikke flere, kanskje, trodde vi, og padlet innover igjen. Her er redningskøyta på tur ut fra Skipnes igjen, etter å ha fulgt siste mann inn. Sjekk forøvrig dene kule kajakken, lurer på at den var en slags sammenleggbar?

Her står gjengen på kaia. Det viste seg at det bare var siste mann som var kommet inn, damene var fortsatt ute. Så her måtte jeg gasse på for å komme meg unna, hørte plutselig Chipo var på tur inn bakom meg. :) Best å ikke ligge i veien. Hun vant forøvrig sin klasse, bra jobba!!!

Etterpå satt vi inne på kafeen og snakket blant annet om hvor det kunne ha blitt av Fryden som var innom distriktet, Bent hadde ikke sett noe til den siden den var i Eidsfjorden sist helg. Vi hadde knapt nevnt tema, før den klappet til kai i Skipnes! Merkelig, men fint, så fikk jeg sett den. Flott båt. Her demonstrerer Bent rulla for dem ombord, før vi setter kursen mot Kråkberget igjen.

Veldig kjekt å få hilst på kjente her ute, det var jo flere langveisfarende som jeg kjenner litt fra før. Håper å se dere til neste år også - da har jeg mer sannsynlig ferie og kan være med lenger enn en enkel ettermiddagkveld. :)

Vinje-Snarset

Leia ut Vinjesjøen

Nå har det vært gråvær omtrent fra forrige tur. Regn og vind. Men i helga skulle jeg padle, uansett hva. Lørdag ble det imidlertid litt styr, så enda mer viktig å få padlet på søndag. Høljeregn da jeg sto opp, men det lysnet mens vi bestemte dagens turmål. :D

Sånn vest som han her har på seg, har jeg også kjøpt meg nå. Den er mye mindre i veien enn den gamle, har bedre lommer - ikke minst har den lomme til vannpose på ryggen. Så slipper jeg å ha slangen ut under spruttrekket når jeg har posen i cockpiten. (Da blir det jo ikke tett der.) Jeg er storfornøyd foreløpig! (Etter kun å ha prøvd den på land, altså.)

Flott utsikt til Gaukværøy. Opprinnelig hadde vi vel en idé om å dra ut hit hvis forholdene var tilstede. Det var sørvest, nemlig. Rolig her innimellom skjærene, men jeg syntes det ble nok straks vi kom utfor. Ikke at det var mye, men. Ikke helt toppform tydeligvis. (Og halvtom Inuk.) Så vi fant ganske snart ut at vi heller skulle surfe innover til Snarset på det som var, heller.

Jeg fikk sett Mannen fra havet fra sjøsiden. Artig.

Foto: Bent Bakkan

Nedi Lofoten gikk det en eling som sloss med sola. Dette er det aller kuleste været jeg vet å padle i. Sol og svarte skyer om hverandre, det gir et fantastisk lys. Og så litt vind, så det er sånn passelig liv i sjøen uten å skremme vettet av meg i halvtom Inuk.

Bent liker seg innmed land, der blir det litt ekstra action. Jeg ville ikke være med, jeg gikk på utsiden. Jeg har sånn avdrift i Inuken at jeg tør ikke padle nært opptil saker og ting - jeg vil ha god margin! Fikk beskjed at det var slett ikke langt så jeg kunne da fint padle alene rundt yttersia av holmen, og det gikk jo også helt fint. :) Bortsett fra at jeg lurte på hvor han blei av, for han fant et garn innmed der som var knøvlet ihop, det måtte jo selvsagt sjekkes nærmere...

Her kommer vi innover mot Skagan. Hvor faktisk Christian Radich lå hele dagen og natta før, men de var noe tidligere oppe om morran enn oss. (Jeg ble faktisk vekket av sms om morran "Trur du fan... Der gikk de fra kai!" - ikke sjans å rekke det.)

Her har vi kommet videre rundt, og er på tur inn Vesterålsfjorden. Her en plass ser vi muligens Losjehytta hvis jeg ikke har klippet den bort, og Vetten. Populære turmål i Bø. Artig å se det fra sjøsiden, det også.

Foto: Bent Bakkan

Det var slett ikke noe alvorlige forhold innover fjorden. Vi prøvde å komme oss godt utpå, så vi fikk alt rett bakfra og mest mulig fart. Det blei noen kule surfer. Var ikke mer bølger enn at det bare her og der kom sånne hvite som sier svøøøøsch, så det gikk fint. Full kontroll, bortsett fra da jeg satte åra rett ned i vannet og lente meg på den... Ingen god idé, holdt på å gå rett rundt, naturlig nok. Faktisk et lite kunststykke å la vær!

Foto: Bent Bakkan
(Det skal ikke mye til før roret mitt kommer opp av vannet akkurat...)

Jeg opplevde noe litt nytt med Inuken, faktisk. Jeg liker best de bølgene som jeg får sånne laaange hengesurfer på, hvor jeg bare padler såvidt (kan muligens like godt la vær, men jeg liker støtten i la åra gå) men holder god fart med minimum av energi. Disse store som man bare ser kajakken peker nedover, for så å rase ned i svær fart og ut av bølgen igjen, kan egentlig bare være for min del.

MEN jeg tenkte jeg skulle prøve på noen sånne også for å lære disse greiene her. Så jeg satset skikkelig og padlet på, og skulle hive meg på en sånn stor en sak. Det gikk fint til Inuken begynte å skrå mot venstre. Samtidig begynte den å legge seg over, også, og grave seg ned! Det var en helt ny lyd. Jeg tenkte jeg kom til å havne i jordas indre, men fikk retta opp og alt vel.

Merkelig opplegg. Jeg skjønner ikke helt surfekoden ennå.

Det roet seg mer og mer og siste kilometrene ble vanlig padling inn mot Snarset.

Der var det fint, selvfølgelig. :) I denne gråværsperioden er det helt mystisk at vi fikk padlet bortimot hele turen i sol og finvær. Det tok imidlertid ikke lang tid før regnet begynte igjen, etterpå. Vi traff nok værvinduet akkurat!

- Etterpå dro jeg heimover, innom registreringa på askr og fikk shoppet ny vest (se første bilde her) hos Tequila.

Svolværgeita 2012, forsida.

Foto: Karl Helge

Våknet opp i Henningsvær. What to do? Tjæh, kanskje Svolværgeita? Den var morsom i fjor. Kjørte til Svolvær - geita så akkurat likedan ut i år - lovende! :) Ikke mye folk på tur oppover - det ble forsida igjen.

Foto: Karl Helge

Sånn ser det ut nedover første taulengda. Den er lettest. Eller så var det den andre, nest letteste... Husker ikke helt.

Her ser vi oppover siste del av samme.

Standplass på Sofaen, før de to siste taulengdene. De store kamkilene henger klar, da det er en ganske stor sprekk høvelig i starten på neste lengde.

Først et ganske lite stykke opp, og så går sprekken på skrå mot høyre oppover. Hvis man er bare litt lenger enn meg, er nok dette den hardeste taulengden på ruta. (Cruxet på neste er gradert over, men det er ikke så vanskelig om man bare har 10 cm mer rekkevidde enn meg.)

Foto: Karl Helge

Avslapping på sofaen. Det var overskyet da vi startet klatringa, men etterhvert klarnet det opp og ble skikkelig fint vær i år også. :) Vi var kjempeheldige, så det var lite kø. Bare et par bak oss, men de brukte lang tid på taulengda før her, så vi hadde allverdens tid å lufte føttene på. Selv mine ganske komfortable klatresko er det greit å få av noen minutter, når man klatrer i timevis. :)

Det er jo ganske fint å ha tid til å kose seg også, når utsikten er på dette viset.

Etterhvert var det på tide å komme seg videre. Her er vi ferdige med fjerde taulengde, førstemann er kommet opp mellom hornene. Det var opptatt på toppen, så han laget en ekstra standplass der. Det vi ser midt i bildet her er det som regnes som cruxet. For meg er det det. Men for de som er litt lenger (bare litt!) så burde ikke dette være så kjempevanskelig i forhold til hele taulengda før.

Ingen bilder fra toppen. Da var kamera nedpakket i sekken. Synes ikke toppen er så interessant uansett - jeg har jo dessuten vært der før. Det er klatringa opp jeg synes er artig. :) Her ser vi rappellruta, som logisk nok går der folk rappellerer ned. En guide med fire stykker holder på å gjøre seg klar for å klatre opp. Heldigvis kom vi akkurat tidsnok til å rekke ned før de satte i gang - i fjor ventet vi LENGE på samme guiden, for å komme ned.

Noe av det skumleste med hele turen er egentlig å komme seg ned igjen denne stien, med sekk og utstyret på ryggen. En ting er at det er litt bratt nedover, men det er ganske løst i stien noen plasser. Men det gikk bra!

Da vi kom ned hadde sola kommet rundt så det ble mye bedre bilde av Svolværgeita. :) Turen gikk altså helt fint, verste "skaden" var et stygt stikk/bitt på ankelen. Hovent og vondt enda et døgn etterpå. :S Forsida av Svolværgeita kan absolutt anbefales. :)

Jorda rundt!

Foto: Karl Helge

Utpå formiddagen ankom Remi Årstein-Skjervøya, klar for frokost. Han skulle være med på turen videre, som skulle gå Jorda rundt. Været var flott, selv om tåka hadde truet borti der dagen før. Det ble bare mer og mer blå himmel utover dagen.

Det kom også en firbeint på besøk! Det vil si, det spørs om ikke minken var fastboende på øya, mens vi var de egentlige besøkende. Søt var den i alle fall. (Og litt skummel, når den ble så nysgjerrig på meg at den kom nærmere og nærmere...)

Foto: Karl Helge

Jeg kan ikke helt se for meg at Vestfjorden kan bli stillere enn dette her. Plutselig så vi en kval lenger ut. Vi padlet utover imot den, men den var alene og forsvant like fort som den kom. Men det var en storing, en nise ville vi vel knapt sett krusning etter på den avstanden.

Vi så noe som minnet om makrellstim, og da var det bare å hive uti. Remi som elsker makrell (jeg tar ikke i heller) fikk låne fiskestanga mi, så han fikk prøve sjøl. Dette gliset er vel FØR han har fått noe. :)

Jeg fikk låne sånn der plate med snøre og fem-seks kroker på, fikk fire på samtidig. To bra store torsk, en småsei og en makrell. Det var passelig tungt og spooky å dra opp i en Inuk... Etterpå fikk jeg på ett eller annet som jeg rett og slett var litt glad slapp unna ganske fort... Muligens en skikkelig storsei, den var sterk og fart i.

Remi fikk god dreis på makrellfisket etterhvert, her har han ikke fått prekivert den ene før han har den neste på. :)

 Her er forresten sporet fra denne turen.

Jorda rundt!

Ser man nærmere på kartet ser man kanskje en sirkel til høyre der. Ja, for målet denne dagen var nemlig ikke makrell (ok, det var det nok for Remi). Det var å padle Jorda rundt. Så etterhvert som vi fikk fylt opp cockpiten til Remi med fisk, var det bare å padle videre. Sel og nise, fugler og greier fikk ikke ta for lang tid - Jorda here we come!

Her er den. Her ligger Jorda! Vi tar oss god tid, det er om å gjøre å ikke slite seg ut på en sånn strabasiøs tur...

Her runder vi nordodden! Alle er fortsatt med når vi begynner på siste halvdel!

Foto: Karl Helge

I og med at det rådde litt usikkerhet om Jorda var bare den ene eller begge dingsene på kartet, padlet vi rundt begge. Og som vi ser her - gjennom. Så har vi vært rundt, og kanskje også gjennom Jorda på en dag. Slett ikke verst?

Bevis!

Å padle rundt Jorda viste seg imidlertid å slett ikke være så slitsomt som man kanskje skulle tro. Så vi padlet bare videre etterpå, tok ikke en gang korteste vei tilbake til bilen. Neida, her hadde vi jo hele dagen, og det var rikelig. Her fant vi en pussig plass, hvor det bare var ei brygge med to båter, en platting med benker og sånt, og en postkasse. Snedig.

Vel, vi gadd ikke være der det var så befolket, så vi padlet og bar videre for å finne en finere plass. (Der det kan padles imellom padler man imellom, og der det ikke går an kan man bære...)

Vi fant en fin plass ganske fort, så klart. Her er det jo flust med fine plasser. Bortsett fra tangen var her jo fint svaberg, sånn som søringene har. Mannfolkene gikk straks igang med å fikse fisken vi skulle spise.

Mens Inukene lå fint på rekke og rad. (Finuken min ER nå finest. Synes jeg.)

Remi klarte ikke å holde seg, han måtte ha makrell selv om vi fikk evig nok sei til alle sammen.

Vi fikk også fanget en sånn her i boksen min med forstørrelsesglass i lokket. Veldig fin var den. Og så slapp vi den så klart fri etterpå. Da ble den glad!

Så padlet vi videre. Dette bildet er ikke for noe annet enn å få meg sjøl også med i bloggen min innimellom...

Etterhvert tid for ny pause! Sandøya litt nord for Risvær. Her hadde det vært folk før oss, det var slett ikke rart. Her var det flott!

Nei sola har ikke begynt å gå ned ennå, men det skjer at plasser kommer i skygge. :)

En ganske lang tur er over, tilbake på Årstein. Ganske sliten - men så hadde vi jo padlet rundt Jorda!

(Turen dagen før, fra Årstein til Årstein-Skjervøy ligger her.)