Det er visst en skikkelig nordavindsommer. Blåser og blåser. Fant ut i går at det kunne være en god ide, vinden tatt i betraktning, å kjøre til Bø og padle inn Hellfjorden. Gjorde så. Her ser vi rett innover. Det var litt motvind, men den var jevn og laget ikke noe bølger. Bare sånn jevnt ekstra å ta i - samtidig som det gikk greit framover. (Bare ikke riktig så fort som vanlig.) Helt ok, i forhold til heime på sundet.
Inne i fjorden ventet en regnbyge, og jeg angret etterhvert på at jeg ikke tok dopause lenger ut i fjorden. Av med tørrdrakt og greier blir ekstra styr når det er vått. Men det var ikke så vått som det så ut for.
Her ser det ut som vi har kurs mot land, og det er helt riktig. Fjorden går innover, rundt en sving og så bakover. Og her på land, går det an å gå over et lite eide, og så komme ut innerst i den tarmen som går "bakover". Vi tenkte prøve på en liten overbæring. Cirka her lå forresten is forrige gang jeg var her...
Ikke så verst vær utover. Vi gikk i land som planlagt. Det så ok ut, og vi bestemte oss for å bære over. Stilig.
En kajakk i slengen, her er vi på tur ned på andre siden med min. Det var ikke veldig langt å gå, altså.
Der vi kom ned med kajakkene var det brådypt, men lenger ut før u-svingen i fjorden, var det veldig grunt. Der hadde det nok gått an å plukke blåskjell som vokste på sandbunnen. (!)
Vinden roet seg selvsagt helt til vi skulle utover ("gled deg ikke for tidlig" ble gjeldende igjen), men medstraum ga god fart likevel. Været var veldig skiftende, best som vi var i sol så kom regnbuen.
Eller om det var omvendt, her er Jan Ivar i sola like etterpå...
Fredag var det fellestur til Gaukværøy i Bø. Jeg hadde imidlertid hele dagen på meg, og ville gjerne padle litt mer enn bare ut til øya på ettermiddagen. Dro til Mårsund for å sjekke hvordan forholdene var utover på den siden - der traff jeg denne karen - Harry. Hyggelig fyr med padleerfaring, så jeg tok han liksågodt med meg.
Det viste seg nemlig, at han hadde allerede truffet Eirik (turleder på fellesturen) tilfeldig på butikken, og avtalt at han skulle være med. Så det passet helt greit for ham å bli med meg på en liten ekstrapadling først, utmerket! Vi startet på Fjærvollstranda der de andre skulle starte ut til Gaukværøya (i bildet) et par timer seinere.
Disse kalvene håper jeg har et litt bedre fjøs om vinteren...
Først over mot Søberg og forbi stranden der, så rundet vi berget videre utover. Ganske rolig, bare et lite drag såvidt i luften.
Rundt forbi berget ble det imidlertid litt liv i sjøen, for det kom dønninger innover. Disse traff jo berg, og laget noe rotesjø der vi fant det lurt å padle. Her tar vi det med ro inne i vågen hvor det var helt stille igjen, sjekker hvordan de andre ligger an i løypa før vi padler tilbake igjen.
De andre var høvelig etter planen, vi hadde passelig tid tilbake. Denne gangen tok vi yttersia, rotesjø var visst litt tricky med båt uten ror, flippet litt hit og dit. Mye energi på å holde rett fram. Null problem å gå på yttersiden. Fant en dau måke flytende, men den var ikke fristende å ta bilde av akkurat. Så ikke ut til å egne seg for grilling heller, så jeg lot den flyte i fred.
Da vil kom tilbake til Fjærvoll var de andre helt i rute. Vi rakk akkurat i land en kort tur for en snack og nødvendige gjøremål bak en stein eller så, før alle var på vannet klare for Gaukværøy. Harry, Arnbjørg, Roar, Eirik og meg.
Ja, med et kompaktkamera blir jo ikke den skarven på staken særlig stor, men den står altså der på ganske nært hold faktisk, og holder vingene til tørk. Det var litt morsomt for når den la merke til at Arnbjørg her så på den så ble den litt nervøs og tok dem ned, men så hun bort så spilte den ut igjen. He he. Smart fugl. Så forresten en sel ikke så lenge før dette, den var ganske nysgjerrig for den lå lenge og høyt i overflata. Søt sak.
Siden det var så fenomenalt flott vær måtte vi en tur til Litløy før camp. Her ser vi fyret, og den lille saken Ellen Marie laget av piggtråd på øya, som jeg ikke husker hva hun kalte for. Man skulle kunne sitte inni den i hvert fall. Du kan forresten se programmet om Ellen Marie og øya her. (Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.)
Litt styr å komme seg i land. Neppe sammenlignet med når man prøver å gå i land med båt her i dårlig vær om vinteren, men dog. Vi kom oss på land, det var akkurat ok plass på flytebrygga til fem kajakker.
Her dyrkes det økologisk. Der det går an å dyrke. Her er det laget små platåer, ganske smart. Litt sånn som de dyrket på Madeira, der er det jo også mye fjell og bratt ned mot havet.
Foto: Eirik Rødsand
Ellen Marie har ikke åpen kafé i sommer, men serverte oss likevel brenneslete. Nå tar hun bare imot gjester som får kost og losji mot at de arbeider dugnad der, men hun håpet visst å kunne leie ut to rom mot betaling fra vinteren av. Så det går stadig framover her ute, om enn kanskje ikke så fryktelig fort.
Teen var kjempegod! Nå vet jeg kanskje hva jeg skal gjøre med all brennesla jeg har i hagen!
Det ble også behov for å prøve utedoen vi hadde sett på tv. :) Den fungerte utmerket.
Vet ikke helt hva alle disse greiene på taket av huset er, men det var litt tøft.
På tide å komme seg til campen. Det er en lang trappevei hun har fra sjøen opp til huset. Langs hele veien har hun ordnet til beplantning med spiselige vekster. Ganske imponerende. Her blir det nok en god avling etterhvert.
Ut fra Litløy tok noen av oss en litt annen vei, rundt en holme. Der fant vi disse kule steinformasjonene med guano. Eirik fotograferer ivrig. (Får sikkert bedre bilder enn meg, mye bedre kamera.)
En nærmere titt avslørte også disse her karene som satt dønn i ro oppi berget. Ikke så rart at det var mye hvitt på steinene. Antagelig fant vi et fugleberg i miniatyr, at de hekker oppi her. Men så ikke noe reir eller egg eller unger - hvis ikke dette var ungene da, som er blitt så store allerede. Det aner jeg ikke. Kanskje?
Tilbake også via yttersiden av Gaukværøya - for å få sol hele veien. :) Roar smiler om kapp med den, og setter bokstavelig talt ekstra farge på bildet. Flotte knallfarger!
Ulidelig vakkert? Ubeskrivelig - men bildet gir kanskje en liten smak.
Inne på øya satte vi opp telt, og Roar satte opp gapahuken han lånte hos meg. Kom plutselig på at jeg hadde den i skapet. Der har den ligget et par år siden jeg kjøpte den på noe supertilbud. Overraskende liten nedpakket, overraskende stor satt opp.
Så var det tid for Mr. Handymans siste (tur)partytriks. Null komma svisj, fix ferdig rekvedsofabenk. Terningkast 6 ifølge Harry. Jeg har fortsatt sansen for min egen Exped liggeunderlaglenestol, men hadde jeg ikke investert i den så hadde jeg nok sittet godt en stund i denne sofabenken. Imponerende stykke arbeid! Trikset slo veldig godt an hos gjengen. (Konstruktøren ser da også storfornøyd ut?)
En av årets lyseste netter, vi gikk seint og la oss. Det var nesten for galt å sove bort noe, men man er jo nødt. Dessverre.
Nattmat i midnattsola. :) Kokkene imponerte også, det var skikkelig god mat. Elgbiff, hvitløksbaguetter (stekt i folie på bålet), grønnsaker og noe soppgreier. (Skal ikke innbille noen at jeg spiste de soppgreiene, men det var sikkert kanonbra for folk som liker sopp.)
Ferdig sofabenk i morrasol! Definitivt en toppmodell. Såkalt brukskunst! Det er da ikke å anse for en installasjon, forøvrig. Tilfeldig ihopplassert rekved, bare. (For ordens skyld, ingen var oppe hele natta for å lage den... Jeg bare kom ikke på å ta bilde av den ferdige før det var morra.)
Campen sett fra oven.
Ikke verst utsikt å ha fra teltåpninga om morran?
(Film: Eirik Rødsand) Turen tilbake til Fjærvoll var helt fenomenal. Skikkelig knallvær, og litt liv i havet. Men ikke så mye som det så ut for fra øya, det løyet antagelig litt underveis. Så det gikk fint også for de som var minst vant med bølger.
Rett og slett ultimate forhold. Hadde blitt litt kjedelig å padle kun dette strekket om det ikke var bittelitt liv i havet. Det eneste var at jeg prøvde å padle litt medvinds der det var mest bølger og det var KJEMPEskøy, så det var litt surt å skulle på tvers... Menmen, det kommer flere turer.
Framme tilbake på Fjærvoll tok et par av karene seg tid til å bytteprøve kajakker. Her prøver Harry klubben sin, som Roar padlet på turen.
Foto: Eirik Rødsand
Turgjengen klar til heimtur. Jaaaa, ser godt fornøyde ut alle sammen. :D
Søndag var det tid for tur på Tanipa. Årets første. Det er et av mine favorittmål, for det er så fin tur oppover der. Og så er det litt klatregreier på slutten. Har hørt om at enkelte har gått opp der uten sikring, men det er uaktuelt for min del. En ting var nå turen opp, men man skal helst velberget ned igjen også. Og jeg er ikke egentlig fan av luftige plasser, forrige gang var det såvidt det gikk an å få meg opp her.
Utsikt mot Steine og Vinje i Bø, Gaukværøya og Litløy. Flatt hav.
En eller annen Salix-type? I hvert fall ganske søt.
Suspekte skyer dukket opp fra intet etterhvert. Mistenker dem for å være skyld i at det er grått i dag.
Møysalen dukket plutselig opp bak fjellene, etterhvert som vi kom litt opp i høyden.
Finnsæterkollen man passerer på turen oppover har klippetang og mer med i sånn Ti på topp-greie. Så vi var slett ikke de eneste som var i fjellet her denne dagen. Men vi var antagelig de eneste som gikk opp på Tanipa.
Omriggingspause. Herfra gidder vi ikke bære mer enn det vi må ha med oss. Nå er det bare siste biten igjen.
Mange fine blomster var det forresten oppover. Denne her sto ganske tett ved veien, i starten på turen.
Bukkeblad har jeg funnet ut at den må hete.
Og denne her fant vi masse av i høyden, utrolig flott.
Utsikt utover mot Lofoten og Floholman. Taen rett ned, der var det liv på stranda, på en så fin dag.
Første klatring. Hans-Erik ser ut ei rute oppover.
Andre taulengde, siste biten mot toppen. Min tur å lede. Her ser vi hovedutfordringen som en svart prikk mot himmelen. Dem var det det mange av - edderkopper. Ganske store. Store nett. Eneste pinne jeg hadde var nøttepirkeren, og den er ikke så veldig lang... Yæk!!!
Foto: Hans-Erik Bjørgan
Her står jeg midt i eddis-området.
Men det gikk bra, jeg fikk peivet vekk både eddiser og nett og kom meg opp. Her har jeg rappellert ned igjen også, mens Hans-Erik er igjen oppå toppen. Holder på å rigge ned standplassen.
Her var det nå helt ok å ha tau for å komme seg greit ned.
Da vi kom ned var det bedre lys på selve Tanipa. Her ser vi ruta oppover, man følger bare ryggen opp hele veien. Kjempefint terreng å gå i, god sti. Og man slipper å gå "halve turen" gjennom gran- eller bjørkeskog.
Nei, man får nyte en flott utsikt hele veien, både når man går opp og ned. Her ser vi innover mot Eidsfjorden.
