Guvåg-Ringstad-Guvåghytta

Utsetting ved Guvåg. Skrot i fjæra kan enkelte ganger være nyttig. Her var det ei fin stø, men skarpe steiner - da er det fint med en pall og noe skumgummi man kan legge kajakkene på mens man laster oppi.

Her prøvde jeg egentlig å ta bilde av hvor skjult den lille kanalen er, men så ble det mer et bilde av det flotte lyset som var akkurat da vi begynte turen.

Her kommer vi inn mot Ringstad. Egentlig skulle vi jo til Guvåghytta for overnatting, men det virket som en god idé å padle over Jørnfjorden først for å spise middag her. Så slapp man både matlaging og oppvask... Samtidig som man fikk seg en liten padletur.

Vi fant en fin stø, litt i bakgården, helt utmerket. Ringstad Sjøhus hadde åpent, og vi fikk bestilt oss middag. I det samme kom det biler med kajakker på andre siden, borte ved Straumsnes. Merkelig, de gangene jeg har sett andre kajakker her, så har de vært tilhørende Ringstad.

Mens vi ventet på maten kom de seg utpå. Fire stykker! De padlet innover, merkelig. På tur til pollen for å fiske sjøørret? Nei, to padlet rett bort til holmen og gikk i land. De to andre fortsatte utover, etter en liten stund gikk den ene av dem også i land på en holme. Veldig pisstrengte folk, dette? (Men hvorfor gikk de ikke bare på do før de satte ut?)

Men neida, de gjorde seg ikke fort ferdig heller. De trålet holmene att og fram, den ene etter den andre, her er det en i aksjon med en kaup i hånda. Neppe et pissoir?

Så kom maten på bordet! Biff! Bra mat for padlere på tur, uten tvil.

Men det var denne jeg egentlig ventet på... Marengsrull med blåbær!

Så var det bare å sette kursen mot Guvåghytta. Utenfor Straumsnes traff vi på disse tre, den fjerde var "lenger bort og leita". Siden de så ut som "Ooops, busted!" da vi kom bort, er de anonymisert her.

Forøvrig virker kajakk som et smart framkomstmiddel når man skal sanke måsegg fra holmer. Enkelt å komme til, lett å komme i land. Lite dikkedarier. Hvor mye eggerøre det blir underveis vet jeg ikke, har jo ikke prøvd det sjøl. Men jeg kom tilfeldigvis til å tenke på det da disse padlerne hoppet fra holme til holme "på leit etter fjæremakk". (Den fins nok i sandfjæra, ikke på toppen av steinete holmer.)

Noen som fikk lyst på måsegg nå? Lovdata sier litt om sanking av egg her. Hvis man kom til å lure hva som gjelder for sånt.

Vi lot både fjæremakk og egg i fred, og padlet tilbake til Guvåg. Det var litt vind ut Jørnfjorden, men ikke allverdens. Bare akkurat passelig til å få bedre føling med den der Inuken. Nå går det ganske greit å bytte imellom båtene. De er forskjellige, men jeg legger ikke lenger så fryktelig merke til det.

Da vi ankom Guvåghytta var det røyk i pipene på både tilsynskvarteret og hovedhytta. Men vi ankom i kajakk, og var innstilt på å bo i naustloftet - så klart.

Det var allerede en blå kajakk ankommet, vi syntes jo vi så en kajakkbil parkert på Guvåg. Ganske uvanlig å treffe på så mange kajakker en tilfeldig dag i Bø. Det kan ikke være tvil om at padlesesongen har kommet skikkelig i gang nå, for veldig mange.

Som vi ser på forrige bilde er det ganske steinete fjære og dårlig stø, så kajakkene måtte bo oppafor naustet, nesten i skogen. Så litt malplassert ut. Neste helg skal det være dugnad for bedre stø der, så får vi håpe at det blir "likar" etterpå.

Ei ankerøl, mens man leser i turlagets bok om hyttene. Her står om området som hytta ligger i, både ting som finnes der og en del av historien.

Et lite notat i hytteboka må på plass før det blir helt kveld.

Dag 2 på turen finner du her.

Vik-Skjervøyan

I dag har det vært blikkstille vann. Grått, men perfekte forhold for å komme seg ut i stillheten. Her kommer vi akkurat forbi uvershula på Årnesan i Hadsel. Den glir godt inn i terrenget.

På holmen litt lenger bort ble det endelig gjensyn med heiloen. Denne gangen var det til og med to!

Her er jeg og Remi foran (lånt bilde), vi har akkurat fått øye på noe borte ved holmen. Et slags flagg... Hva kan det være?

Dette må undersøkes nærmere! En pinne, masse tau, og noe greier. Hmmm...

(Jada, du ser helt riktig - dette er Inuk-klubben på tur. Kun Inuk ble tolerert i dag, alle andre ble stående skrikende igjen på land. Det vil si, det var nå ikke flere som møtte opp da, så alle fikk være med denne gangen, he he.)

Remi ville ha med seg greiene. Sleping ble for tungt, andre forsøk går akkurat ad undas her.

Reipet på bakdekket gikk det straks bedre - litt ekstra trening for hofteregionen. :)

Så var det tid for ilandstigning på Skjervøyan. Noe hadde vært der før oss.

Heldigvis hadde jeg funnet ut tidligere på dagen at Remi hadde bursdag, så vi hadde ordnet med bursdagskake! Såpass må det være på tur. Ekte marsipankake. :) Vi spiste til vi var nesten kvalme, og spanderte resten på de fastboende. :)

Det var litt duskeregn hele turen, egentlig.

Det er heldigvis bare mannfolkene i Inuk-klubben som må ha sånn gyslig hatt på seg. (Har jeg bestemt.)   Her bærer vi båtene over til andre siden på Skjervøya, for å komme på yttersiden. Der blåste det såvidt litt, så jeg fikk et par mikroskopiske surfer.

- Og Remi fikk lekt seg litt på denne grunna. Der kom det innimellom en stor bølge og brølte. Den var imidlertid ikke så samarbeidsvillig, kom alltid like før eller like etter jeg tok bilde...

Flott tur! Det er lenge lyst om dagene, nå går det fint an å ta en tur på ettermidagen. Ble riktignok veeeldig sein middag, men. Det er ikke lenge før det er lyst hele natta. :D

Pianohandler Lunds rute

Jobben hadde årsfest i Lofoten i helga, da tok Ørnulf og jeg med klatreutstyret og dro av gårde om morran i håp om at det kunne være klatreforhold noen plass. Som vi ser, er Pianokrakken tørr og fin! :D Vi satset på Pianohandler Lunds rute oppover her, en klassiker. Mye brukt kursrute.

Starten på ruta. Her skulle jeg lede opp. (Ingen konkurranse altså, det betyr bare at man går først og setter sikringene.) Ikke veldig vanskelig, det er flotte sprekker og masse plasser å sette noe. Ikke uten grunn at klatreskolen bruker denne mye som kursrute. Men i dag var det ingen kø, vi hadde hele ruta alene mens vi klatret i finværet.

Ørnulf er kommet opp til standplassen min, litt kalk på nesen til pynt. Humøret på topp, ikke så rart med det knallværet og den flotte klatreplassen!

Neste taulengde var det like fine sikringsmuligheter på, og fin klatring. Ruta er rett og slett fin hele veien. Dog var det noe uvant å klatre med for stor sekk med et helt tau i, så det ble litt begrenset klatring på meg videre her. Vi hadde nemlig med et ekstra tau for rapellen ned. Kjekt når vi skulle ned igjen, men ikke like kjekt oppover.

Flott utsikt mot Presten og veien videre ut til Henningsvær.

I føreren står det beskrevet et Peacemerke i fjellet, kan det være det vi ser her tro?

Da vi kom ned, så vi hvorfor det plutselig sto en bil til nede ved veien. Det var faktisk et par stykker til som gikk samme ruta denne dagen. Men det var det eneste vi så av klatrere på hele turen faktisk. Så om noen har vurdert en tur til Lofoten for å klatre - gjør det! Det er perfekte forhold her (området ut mot Henningsvær er sørvestvendt), og lite folk så man får klatre i fred på ellers godt befolkede ruter.

Klatring på Taen

(Bildetekst overflødig.)

Småklatring på Jeriko

Her om dagen var det tid for å sjekke om det var blitt klatreforhold på Jeriko. Sånn helt i tilfelle det var blitt det, var klatreutstyret tatt med. Det var nå ikke helt å regne med, men det KUNNE jo være... Den korte anmarsjen ser vi var på snøkledd mark.

(Siden jeg glemte helt å ta med noe som helst kamera, er alle bildene lånt fra klatrepartner.)

Men så... kom vi fram til... STEIN. Varm stein, faktisk.

Sommerfuglene (ja, flertall) fløy rundt om berget. Sverming på gang, tror jeg.

Den varme steinen i sola var tørr og fin, gikk helt fint an å klatre på.

Her kommer jeg etter oppover.

En plass måtte vi svinge litt, for det var vått. Men ellers helt fint. På toppen var det som vi ser godt med snø - men den smelter tydeligvis ned en annen plass.

På andre siden av veien er det nok en stund til det tørker opp. Ligger ikke så solvendt.

Her ser vi Jeriko. Noe er det altså snø og fukt på, men det kan man jo bare klatre rundt, egentlig. Det så kanskje ut på noen av bildene som det var en alvorlig fjelltur dette, men som vi ser er det bare en knaus. Jeriko er et av treningsfeltene i Vesterålen, og antagelig det som er aller best for nybegynnere. Ikke så mye "klatring" egentlig, det går nok mer under betegnelsen "klyving". Flott trening før man går løs på "verre" ting.

Nedfarten gikk også på snødekt mark - ganske bratt bakke, så her ble det aket ned. Noen på føtter, andre på rumpe. Snart må jeg lære meg å ta med rumpeakebrett når jeg ferdes på føtter rundt om!

Hva er dette slags hjerte?

Et hjerte funnet i fjæra av en gutt her om dagen. Det var hardt som skjell (eller bein), men ingen som var med hadde sett et sånt skjell før. Er det noen som har sett noe lignende?

Sånn her ser det ut på andre siden. Noen som har et tips?

Vikområdet

I dag var det en nydelig dag. Inuken lå i kjelleren og ingen kunne eller ville være med, så da luftet jeg gammelkajakken. Den virket enorm da jeg satte meg nedi, cockpiten var enorm og båten var jo dønn stabil. Håper ikke Inuken virker tilsvarende ustabil når den blir dens tur... Dette bildet er tatt av en paparazzi på bilveien, mens jeg var ute. Nydelig?

Siden jeg padlet minien, tok jeg sjansen på å ta med meg både speilrefleks og kikkert. Det lønte seg virkelig! Det viser seg, at mye av det man på avstand bare antar er en eller annen vanlig fugl, sannsynligvis er noe mindre vanlig - eller noe man bare ikke kjenner til (men som kanskje er like vanlig, egentlig). Blant annet så disse to storlomene her ut som skarv før jeg tok kikkerten fatt. Jeg syyyntes de hadde litt merkelig skarveprofil - bingo. Lom!

Litt rart at kameraet viser grått, blått, og alt imellom etter hvilken vei man peker og hva som er i ruta, men her fikk jeg i hvert fall festet på bilde de flotte fargene det var. Denne blåsa virkelig lyste opp, og seilbåten var flott i lyset.

Da jeg kom til Jennestad skulle jeg ta bilde av svanen (hvit prikk til høyre i bildet, he he) som svømte der. Da oppdaget jeg at hjulet på kamera hadde vridd seg, og mange av de fine bildene jeg syntes jeg hadde tatt, var blitt til ingenting. :( Blant annet en flokk kjedelige ender som i kikkert viste seg å være kul sjøorre, ble ikke med. Og et råstilig bilde av Jennestad som jeg var sikker på ingen hadde maken av. :(

Velvel, inn mot Vikosen traff jeg et siland-par, utrolig vanlig. Men bortenfor dem lå det noen litt mindre, mer jevnt brune fugler. Skal tro hva dette er for slags rart... Kikkert fram - horndykker! Humøret steg betraktelig igjen.

Oppe på Vikheia var det skispor - jaja, de får gå ifra seg så blir de vel med på sjøen etterhvert som skiene pakkes unna og kajakker dras frem.

Så dukket det opp en gjeng med niser. De lå jeg lenge og så på, en av dem kom skikkelig nært også - selvsagt rett BAK meg sånn at jeg skvatt! :D Utspekulert. ;)

Havelle så jeg også veldig masse av, nå som jeg hadde med kikkert. ;)

Så tok jeg bilde av disse kule skyene her, og satte kursen for sandøya. Der skulle jeg se på sel og fjæreplytt. Men jeg kom aldri så langt. Da jeg nærmet meg, kom det plutselig en båt og la seg til borte ved holmen - og så smalt det - PANG! Flere ganger, PANG og SPOING!

Veldig upraktisk at noen skulle jakte sel akkurat da jeg hadde tenkt meg dit for å se på dem. :( Syntes det var særdeles ubehagelig med den skytinga når jeg var så nært, kuler går langt, og hvem vet hvilken vei de går når de treffer stein eller vannflata. (Noe jeg går ut ifra skjedde når det SPOINGet.)

Så jeg satte kursen heimover tvert. Tenkte først å padle forbi Vikøya på innsiden for å se på fuglene jeg hadde sett borti der, men så begynte det å smelle igjen så jeg turte ikke. Best å komme seg i dekning! Det var rett og slett ikke morsomt lenger, så jeg padlet rett heim. Her padler jeg på innsiden av staken, kun fordi den peker utover. I kajakk kan man drite i sånne, så da gjør vi jo det. :)

Her et bilde av havbotn i heimfjæra. Kom meg velberget hjem, uten skuddskader. Og når jeg kjenner etter så var det tur lang nok som det var, så det er ingen krise at jeg ikke kom meg bort til holmen med sel på. Men jeg håper nå ikke han har skutt alle.

(Ut fra antall skudd, så tror jeg enten han har skutt alle, eller så er han så dårlig til å skyte at han ikke traff noen...)