Vågehamn, Svellingan-området

Remi planlegger tur med padleklubben utimot Svellingan-området til sommeren, og skulle på rekognoseringstur etter camp-plasser. Vi var et par stykker som heiv oss med i dag. Det var et fantastisk vær, med sol stort sett hele dagen mens vi så bygene gå forbi i de fleste retninger rundt oss. :) Definitivt riktig plass å være denne dagen.

Det ble en rolig tur med mange innlagte pauser. For hver strandflekk skulle Remi i land og sjekke forholdene (det var jo hele vitsen) for ilandstigning og telting. Helt ypperlig for meg. Denne plassen fikk ikke av de høyeste terningkastene, men han ble et fint motiv mot den blå himmelen?

Det hadde vært frost om natta, så vi tydelig i fjæresonen.

Mange kule mønstre i tang og is.

Føøøørstemann!!!

Her var det flotte forhold, terningkast 5! (Som i praksis var det høyest mulige, ettersom absolutt alle fikk trekk for mangel på ferskvann.)

Første matpause. Brødskiver er flott turmat, særlig med varm drikke til. 

Utrolig flotte skyer sørover!

Denne syntes jeg var litt stilig da. Det sto flere sånne opp av sanden det ene stedet vi var i land.

Foto: Bent Bakkan

Posering for fotografen, så han fikk med både strand(sand) og de hvite, flotte fjellene i bakgrunnen.

Hurra, det gikk an å padle gjennom her! Se så klart vann, forresten.

Vannet var så klart at jeg skimtet denne her nedi da jeg padlet gjennom etter å ha tatt forrige bilde. Det ble fluksens stopp, bakking, og forsøk på å få den opp av vannet. Det var litt dypt, men en vingåre kan fungere litt som spade. Et under at jeg ikke tippet rundt, men etter en DEL forsøk så gikk det til slutt å få den opp for å se nærmere på den.

Da vi gikk i land for neste matpause, ble jeg møtt av denne dødningeskallen på stranda. Vi turte å spise der likevel, heldigvis. :)

Vi klarte å finne ved nok til et lite bål, men gutta sverget likevel til Real turmat istedenfor pølsegrilling som de ble tilbudt. Jaja, man får bestemme selv når man er voksen.

Jeg har ikke mottatt bilde av min middagslur her, så da antar jeg at det ikke finnes. Med fôret fjellduk er det imidlertid en smal sak å få seg en fin kvil på en stein i fjæra. :) Det har jeg testet ut.

Dette er antagelig det minste jeg noengang har sett av denne type skjell. Og se den sterke fargen!

Dette bildet er bare for å vise enda en gang hvor flott det er ute i dette området...

En naturlig steintrapp som fører opp til? Vet ikke, får kanskje sjekke nærmere på neste tur.

Her er kajakken min tom, for jeg har vært i land på en holme og hentet denne store, flotte blåsa jeg oppdaget plutselig. Og for en gangs skyld når jeg har oppdaget en blåse, så var den hel!

Remi er tøffere i Inuk enn meg, så etter Bent hadde reipet den godt fast på bakdekket tok han på seg oppgaven med å padle den inn tilbake til Vågehamn.

Flott tur. Dette er et ganske så stort område, padler man imellom holmer og skjær her så kan man nok holde på en stund. Vi hadde jo noen konkrete plasser vi skulle sjekke ut og holdt oss til planen - så her er det MYE som gjenstår til en annen gang. :) Et område som absolutt kan anbefales.

Verholmen

En stund siden sist. Ble lite i helga også, alt for mye hauverk. Men frisk luft er ganske bra for sånt, så med en tablett innabords fikk jeg til en snartur på søndag. Det var helt vindstille, så Inuken fikk luftet seg hjemmefra. Men grått var det, skikkelig grått.

Det ble en liten tur til Verholmen. Rundt den, denne gangen. Veldig lite fugler å se. Måker og skarv. Veldig mye måker på Verholmen, den burde kanskje heller hett måkeholmen.

Like grått på retur. Heldigvis er det knallfarge på Inuken(e).

Den andre Inuken var veldig flink i dag, og øvet seg på skulling og rulling og sånt når turen var ferdig. Sånt gjør ikke jeg, jeg må lære det først... (Og så må jeg ha en tørr tørrdrakt først, også. Frister så lite når man blir så våt.)

Snytindhytta by ski

Djupfjordbrua, med Sortlandbrua ovenfor. Det var nydelige farger, men kamera fanget det ikke helt opp dessverre. Såvidt startet på turen opp til Snytindhytta, den begynner med et godt stykke langs skogsvei, innover langs hele fjorden.

Som på charterferie på Madeira ble bagasjen sendt av gårde litt i forveien... I pulk.

De som dro opp på denne her, kom ikke på denne heim igjen i hvert fall. Forskjellig som var under snøen oppover. Og masse spor av elg og hare, som var noe triveligere å se.

Storvatnet. Her trasket vi over isen. Midt i bildet ser man hvor vi skulle videre oppover. Pulk er fine greier når det går bortover og LITT opp og ned, det var nok litt tyngre i de bratteste bakkene. (Tungt nok å hjelpedytte, jeg sjekket!)

Dette vatnet er regulert pga sånne kraftgreier, så vannstanden varierer. Når det blir mindre, gjør steiner at det blir sånne kule formasjoner som her. Så i kanten er det masse is som står opp og sprekker og sånn, så det er nesten litt som man har dratt på polekspedisjon. (I hvert fall hvis man bare har sett sånne på tv.)

Mye opp og litt ned og mer opp etterhvert, her er siste bakken før en stein som visst var et slags veipunkt, oppe ved den skulle det mest bare være bortover, ble det sagt.

Hurra! Oppe ved steinen! Her ser vi havet langt der nede. Det var ei mil fra parkering til hytta, den veien vi gikk.

Snytindhytta! Veldig små prikker på bildet, men når man ser det man vet er hytter, så er man liksom framme sjlø om det er enda et lite stykke igjen. :) (For "Snytindhytta" er egentlig tre bygg, hovedhytte, sikringsbu/tilsynshytte/badstu, og utedassn/vedskjulet.)

Møysalen og kule skyer. Det var vel like før eller etter dette bildet ble tatt at vi så ei mus løpe over ei slette nedenfor oss, utrolig for ei fart på et så lite dyr! Imponerende!

Slik lager man vann på hytte om vinteren. Snø oppå ovnen, artig å se hvor mye (lite) vann det blir av en hel sånn med snø. Jammen er det mye luft i snø!

Når man kommer fram er man gjerne sulten, så det er bare å kjøre i gang middag umiddelbart. Pasta med gode greier sto på menyen denne gang. Det var så godt, at enda desserten var en stor boks hermetikk så ble den hel med ned igjen...

Dagen etter så utsikten ut døra på lillehytta sånn her ut. Enda gråere - vind og slapsete greier. Gufs. Men det var som meldt, så vi var forberedt på det.

Det vi ikke var forberedt på, var engler, spøkelser, skrømt og sånn. Men vi fant to fjær (eller så var det samme vi fant to ganger), og Märtha sier jo at sånt er engler. Jeg har personlig mer tro på at den kom fra dunjakken min, men det er jo litt kjedelig.

Og så, etter at alle i hytta var lagt seg - plutselig slo radioen seg på! Helt av seg selv! Ingen gadd imidlertid å stå opp for å slå den av. MEN den var likevel slått av da vi våknet!!! Skummelt!

Vel, det kan være engler og skrømt også er interessert i nyheter, de figurerer jo der selv relativt ofte i våre dager.

Hyttene er superfine, det eneste var at begge to kopphånddukene som var der var "gorre skjettn". Litt ekkelt å oppdage etter man hadde spist, at det man hadde spist og drukket av sannsynligvis var tørket sist med dette. :( Vi får prøve å huske på å gjøre tilsynet oppmerksom på at det trengs skifting her.

Et lite notat i hytteboka før man drar heim, viktig. Det er jo en del av underholdningen for de neste som kommer. (Veldig populært lesestoff, faktisk, selv i de bøker det bare står navn.)

Så, pakket og klart for retur. Nå blåste det ganske mye, og vekslet litt mellom hagl og sklett. Eller det var en slags blanding, jeg vet ikke helt. Det gjorde i hvert fall ganske vondt i ansiktet innimellom...

Noen ganger er det enklere å bare ta av seg skiene og gå på føttene, om man må rett opp med pulk. (Mens andre kan gå fint og lett opp på skrå bortover... Men da velter pulken fort, lærte vi i går. På dette føret veltet den enda fortere.)

Nedover gikk det naturlig nok fortere enn opp, vips så var vi nede vet et av vannene igjen. Føret sugde skikkelig, så selv jeg kunne stort sett kjøre ganske lett ned bakkene. Lite var for bratt når snøen var sånn bløt og myk.

Storvatnet var blitt vått. Vannski hadde muligens passet bedre. Blei våt. Men hadde faktisk trodd at det skulle være enda verre. I horisonten så vi skyene haste forbi, og vinden kom med utspekulerte kast for å velte oss overende. Den klarte det ikke.

Endelig ser vi Djupfjorden! Bare å gå utover skogsveien nå! Så litt vått ut, men...

Veldig fint å komme til bilen igjen, og juice og brødskive. Været var for kjipt nedover til at det fristet med matpause underveis, rett og slett.

Ski til Ingemannhytta

Jeg har kun gått på føttene til Ingemannhytta, fra Sørfjorden. Nå var det på tide å gå på ski, fra Godfjordbotn. Det har jeg vært tenkt til en stund, men det har nå ikke blitt. I går var det imidlertid vær for tur. Sånn akkurat, det var nå litt grått. Turen går bortover her, til ca. midt i bildet, så videre innover bak der en plass.

Det var spor fra før, her endte det i en blindvei. Det fortsetter et nedsnødd spor til høyre. Dette var nyere og stoppet her - som om noen har gått hit og heim igjen. Kanskje de oppdaget at de ikke likte å gå på ski likevel? Det var nå en litt rar plass å snu.

Det var ganske grått vær, og ekkelt å se. Veldig flatt lys. Men innimellom kom det sprekker i skydekket sånn at det lyste opp. Det blir jo litt stilig.

Dette bildet er egentlig av snøskavlene oppe på toppen av fjellet, og raset som har gått ca. midt i bildet her. Mulig det ikke vises så fryktelig godt når bildet er så smått da, men det ER der...

Et fastfrosset lite "dyr" på tur midt i buskaset.

Ganske tøft når sola bryter gjennom, her lyser den også ned på fjellsiden lenger ned så det blir en sånn flott sølvstripe. Knall!

Et enkelt lite bilde, så er man helt fragått... Men nå er det ikke langt til hytta. (Kanskje noen rett og slett kjente lukta av "framme"?)

Inne på hytta er det tid for mat. Kvikk Lunsj, appelsin, brødskive og kakao. Fine greier.

Ingemannhytta var en fin plass å gå til. Oppover var det bare å ha fellene på og gå, så tar man dem av og suser nedover nesten hele veien. Har oppdaget at skiene glir ganske fort og lett uten feller. (Det prøvde jeg rett og slett ikke i fjor... Forskjellen er naturligvis stor!)

Det kunne se ut som noen drev og klatret i trær, forsåvidt var det jo det som foregikk - men for de som ikke ser det så er dette altså en trestol midt i marka. Trestoler må man jo sitte på. Ingen som har hørt som stolskiing før?

Snart nede i Godfjordbotn igjen. Fin tur.