Hit og dit og rundt Verholmen

I dag var det såpass med fjæra sjø at jeg var først ikke tenkt meg ut. Ikke verdt å ødelegge ryggen på å bære kajakken så langt, dessuten er det fort å snuble i disse steinene og rett og slett ødelegge båten. Men så var det så fint at  jeg klarte ikke å bli sittende på land heller...

Med kajakktralla gikk det faktisk helt fint å trille kajakken helt ned til vannet, så det ble verken ødelagt båt eller rygg. :D Sola står ikke så høyt, men den er oppe noen timer for dag nå.

Jeg bruker gammelkajakken nå på vinteren for sikkerhetens skyld. Men det der hersens trekket som hører til den, er noe dritt altså. I minusgrader er det så stivt og vanskelig å få på! Aller verst er dette partiet. Ser jo veldig fancy ut med denne pynten, men som man ser så har det regelrett sprukket! (Skjedde første turen i ti minusgrader, første året, jeg hørte lyden.) Selv med bare et par minus, som i dag, så er det fryktelig vanskelig å få på. Grrr.

Vel, jeg fikk det på etter mye om og men og bannskap. Padlet mot sentrum av byen først, siden sola var den veien. Så padlet jeg tilbake til naustet og la meg rett utenfor fjæra for å se på hurtigruta "Vesterålen" som kom forbi, og ett eller annet dyr som fulgte meg litt lenger ut. Jeg tror det må ha vært sel, uten at jeg helt kjente den igjen. Den må ha vært oppe med mer enn hodet.

Da hurtigruta var gått forbi, oppdaget jeg at jeg hadde rekt ganske langt utpå sundet imens jeg ventet, så jeg padlet bare fort videre og innover samtidig. Mye sjøfugl langs fjæra. Fotoapparatet mitt er så tregt at disse her hadde både sett meg an, blitt nervøse, begynt å fly og flydd enda godt videre før jeg fikk tatt dette bildet...

Da jeg nærmet meg Verholmen begynte det å komme speiderskarv flygende. Jeg antar at de kom herifra, et skjær litt utenfor Verholmen. Stappfult av skarv. Det var roligere forhold i dag enn sist, så i dag padlet jeg helt rundt holmen. Det var et helsikes liv med måker og sånt, de syntes visst at padlere ser suspekte ut...

Det var ikke fjæreplytt i naustfjæra i dag, men på Verholmen var det en hel flokk pluss noen enklinger. Veldig søte fugler, dette. Like etter jeg tok bilde av disse hørte jeg noe som romsterte i fjæra, bare et par meter unna, og jeg snudde meg akkurat tidsnok til å få se hele den svære oteren som løp og hoppet ut i vannet med et plask. Puh, jeg skvatt! Og borte var oteren. Men endelig fikk jeg sett en oter igjen! Vinter er virkelig otertid, tydeligvis. Oter på andre padletur, godt fornøyd med det.

Store deler av turen padlet jeg i skyggen, men da jeg nærmet meg heime kom sola fram igjen. Borti fjæra sto det en paparazzi og fotograferte, utpå sundet kom denne lille båten tøffende. Mye liv utpå, med både dyr, fugl og folk. Vannet er også veldig klart for tiden, så når det bare blir en dag med blankstille så skal jeg få fotografert litt under vann tror jeg.

Her visste jeg nok fortsatt ingenting om paparazzi i fjæra... Låner imidlertid litt paparazzibilder.

Sol og hvite fjell, vel, ikke mye snø til å være januar egentlig...

Sett ut naustdøra

Endelig i land. Steinete og humpete fjæra jeg har.

- Det ble nok en litt lenger tur i dag enn sist, neste gang kanskje jeg passerer ei hel mil. I dag var jeg nok bare tett oppunder. Må ta det litt gradvis. ;)

Vetten

Ikke mye snø i marka i Bø. Det var litt skaresnø opp mot Vetten (midt i bildet), det siste stykket, men selv der var ikke hele marka dekket hvit. Fryktelig dårlig skiføre rett og slett, men veldig bra føre for føtter med fjellsko.

Første stopp er Losjehytta, her ligger det bok som man kan skrive seg inn i. Vanlig trimtur er opp hit for ganske mange, og så bare ned igjen like fort.

Men vi gikk videre, meningen var jo å komme seg opp på Vetten. Her er vi kommet et stykke lenger oppover, med utsikt til Gaukværøya. Stort veikryss her, man kunne visst gå både hit og dit. Noen merkelige skrivemåter på navn ute og gikk her, kanskje.

Her er høvelig siste stykket opp. Det er såpass med folk som går opp her at det var tråkket ganske isete og glatt så man måtte være forsiktig hvis man ikke skulle ende på ræv. Ifølge nyhetene var det faktisk ei som måtte hentes ned med mulig brukket bein der i dag. (Vel, nyheten er postet i dag samtidig som de skriver søndag, så jeg er ikke helt sikker på om det skjedde i dag eller sist helg...)

Oppe! Det skrives inn i bok i Vettenbua, mens sola skinner inn vinduene! (Mobilbilde) Noen har muligens gått sultne hjem, for det lå to appelsiner igjen der.

Flott utsikt ut vinduet, Møysalen i det fjeeerne.

Ut døra, videre bortover. Det går fint an å gå videre bort og opp her, eller videre bort og ned og bortover Spikarheia. Men det skulle vi ikke i dag.

Bare litt bort for å få tatt bilde av Vettenbua og sola! (Og for å være sikker på at man hadde vært på høyeste punktet...)

Litt isete ja, ikke rart folk ødelegger bein her. Sola i ferd med å gå ned.

Mye kul is på bekken som rant atmed skogsveien helt nederst også. Mye flott lysspill, kunne tatt mye stilige bilder her om jeg hadde hatt med stativ, antagelig. Men det var litt lite lys, egentlig.

- Og om jeg brukte blitzen, så ble det også ganske stilig, men på en litt annen måte!

Vi kom oss altså velberget både opp og ned. Grei tur å gå, selv om det er litt kjedelig med såpass trafikkerte plasser. Men vær altså obs på at det kan være litt glatt!

Milde himmel!

Mye flotte farger og mønstre på himmelen for tiden. Her er et lite knippe himmelbilder fra den siste uka eller så.

En tur ut i kulden

I dag var det kaldt. Rundt ti minus, og sånn. I byen. Inni dal og oppi fjell ble det nok neppe varmere, særlig med litt vind. Men det er vel derfor man har klær, så turen som ble planlagt en litt varmere søndag i går, gikk som tenkt. Som vanlig her gikk det gjennom et granplantefelt i starten. Gran er ikke så pent, så bedre å se oppover. Betydelig penere med sånn her himmel i bakgrunnen.

Litt lenger opp kom også sola fram. Den varmer ikke særlig ennå, men skinner fint. Litt før her kom det en kul fugl, men den var så rask at den ble ikke fotografert. Vet ikke hva det var for en, bare at det sannsynligvis var en rovfugl.

Enda litt lenger opp sto denne kule steinen, med rim på. Stilig. På nedtur så jeg en bæsj i samme område, som jeg ikke vet hvem som har laget. Teorien er røyskatt, men hvem vet. Det har jeg nemlig ikke sett før.

Rimet litt nærmere. Rim er fint.

Enda høyere, enda brattere. Flott føre, det er steinbeinhardt. Så man sitter liksom fast når man trår. Sjennialt. Er jo bedre med sånt føre enn sommerføre, jo.

Vet ikke hvorfor det alltid ser mindre bratt ut i virkeligheten. Muligens det bratte bare er i hodet mitt. I hvert fall var det sånn her steinurgreier, en sånn smal sak oppover, med bratt ned på begge sider. Vet ikke hva folk har oppi sånne områder å bestille.

Oppi høyden kom også vinden. Svinkaldt. Skikkelig. Ti minus nede, da kan man bare gjette hva det måtte være i sånne effektive grader i vinden her oppe i høyden. *Hutre* Berga meg på at jeg hadde ullgenser med hette jeg kunne dra opp. Kjempesmart! Og en dunjakke i sekken. Vottene skal kastes, de er ikke varme. Ikke i det hele tatt. Vitsen med votter er jo at de skal varme.

Litt sånne manetskyer gjorde sola kjempetøff!!! SE her da, så fint!

Oppe viste seg å ikke være oppe likevel. Det var oppe på en flate, men så var det liksom bortover denne spisse eggen bortover til toppen (Jubelbakktinden iflg. turlagsboka) her mot venstre...

... eller til den som er bortover her mot høyre. (Forsvasstinden, videre bortover blir Skata.) Ifølge kartene var man her på ingenting, men turlagsboka har klart å framskaffe en topp - Sæterfjelltinden, står vi på her - hurra! Da var vi litt oppe på et vis, i alle fall. :D

Men nei, sola var i ferd med å begynne på nedturen, og det var svinekaldt der oppe, så da virket retur samme vei som man kom opp mer fornuftig enn både høyre og venstre. Dessuten er jeg ikke videre begeistret for sånne smale egger som det der på bildene over.

Rumpeakebrettet lå igjen heime, men det var såpass bratt mange plasser nedover at aking på bukserumpa gikk fint. (Noen plasser var det alt for bratt også, best å se det litt an altså...)

Så, da vi var nesten kommet ned, gikk sola også ned, midt nedimellom fjellene her. Skikkelig stilig.

En annen litt stilig sak, vannflaska mi. Beviset på at det var skikkelig kaldt, den lå til og med oppi sekken. Fikk litt vann ut, men det var mest is oppi, skikkelig slush. Tøft!!! Nesten litt sånn ekspedisjon, jo. :)

Nå var det på tide! Snartur til Verholmen.

Folk synes jeg padler så veldig masse. Vel, det har nå akkurat passert fem måneder siden sist jeg satt i en kajakk... Ikke fryktelig ofte, synes jeg. Jeg forstuet tommelen kraftig på Skrova, og etter at den ble høvelig bra så har det vært drittvær og mørketid. Ikke allverdens muligheter for padling - når det først er gått en tid så blir kravene til fint vær og sånt også strengere.

Men nå er sola kommet tilbake, og det var flatt hav i dag. Jeg sto seint opp - men det var fortsatt lyst og fint og nydelig flott ute. På tide å teste kajakken igjen. Det ble gammelkajakken, tar ikke Inuken alene og padler av gårde i seks minus for første gang på månedsvis... En annen fin ting denne dagen var at det var ganske stor flo, så jeg slapp å bære/dra kajakken så langt nedover steinfjæra. Havet kom helt opp til gresset - perfekt!

I fjæra var det flere sånne her, som jeg har bestemt meg for er fjæreplytter. Det har ikke pleid å være sånne her hos meg, men i dag var det fire stykker. De ble ikke spesielt nervøse før jeg var helt innpå dem.

Ehuset jeg bygde til ærfuglen (som uansett var for lite, antagelig) er rasert av Cato, Dagmar eller en annen stormflo. Bare små rester igjen.

Ok, på tide å komme seg i båten, ikke dille rundt i fjæra! Fristende med en tur rett ut Gavlfjorden, men det er myyye lenger ut dit enn det ser ut. Bare å glemme - dette var en testtur, som skulle være såpass kort at jeg ikke mister motet helt, men fristes ut igjen om ikke for lenge.

Etterhvert var det sånt rart skinn på vannet, da jeg snudde meg så jeg denne her! Sola var kommet opp!!! Hurra! Idiotisk at jeg ikke tenkte på det litt før og padlet andre veien, men jeg gadd ikke snu heller. (Det er strengt tatt ikke så interessant padling innover mot sentrum.)

Nei, jeg padlet heller en tur bort mot Verholmen. Den er fin, og det er akkurat passelig lengde tur når man ikke har brukt padlemusklene på eeevigheter. ;)

Forøvrig er jeg ikke særlig imponert over den Spoten, og tracket den lager. En ting er nå at den ikke lager track helt bort forbi Verholmen hvor jeg faktisk padlet - den har jo to punkt ved siden av hverandre på enden der så jeg har vel bare vært maks uheldig med når den laget punktene. Men hvorfor slutter den halvveis på tilbaketuren? Jeg er ikke akkurat dypt inne i en dal med dårlig satelittdekning?

I tillegg til fjæreplytt så jeg ender, skarv, måke av diverse sort, kråke, teist, ærfugl og selvsagt dagens ørn. Havørn. Den var STOR. Kul fugl. Det siste bevis på at jeg har vært lenge ute av drift, ser vi på bildet. Jeg synes det var litt rart at det var så mye crusha glassmanet nå på denne tiden av året - det var selvsagt ikke glassmaneter skjønte jeg da jeg hørte et dunk i båten og så litt nærmere på det som lå i vannet.

Det heter is... He he he. Is var det ikke på vannet sist jeg padlet, for å si det sånn. :) Men is er tøft. Kajakken ble også full av is, etterhvert som vannet sprutet over. Men det var ikke så kaldt at vannet i flaska frøs - eller så var jeg ikke lenge nok ute. Antagelig det siste, faktisk.