Smines-Våje

Siste påskedag i år var det knallflott vær. Tid for en tur til Våje. Det er en drøy mil hver vei, men man får jo hvilt seg godt utpå hytta før man drar i retur, så i praksis er det ikke så langt når havet er rolig. Skulle det bli det, kan man dessuten stoppe på Hjellsandøya også, ca. halveis.

Foto: KH

Inuken speilet seg i flatt hav den første biten. Siste halve turen var det litt smårotsjø, men heldigvis ikke vind i tillegg. Betydelig bedre enn forrige gang, i alle fall.

Da vi nærmet oss hytta så (og hørte) vi folk, døra var åpen og vi hadde blitt fulgt med i kikkert det siste stykket. Men kajakkene deres var godt gjemt - hjemme. De andre hadde overnattet et par netter, og var ganske klare for å dra hjem igjen.

En liten tur ut til lykta mens alle var der.

Der oppe fra har man veldig god utsikt utover storhavet. Langt ute lå det båter hele veien bortover.

Det er fantastiske omgivelser Padlehytta på Våje ligger i, det er helt sikkert. Det var mindre snø her enn jeg hadde regnet med. Men det er egentlig ganske vanlig.

Selvportrett i lykteglasset.

Toppen av lykta.

Så var det avreise for de motorfarende.

Og med dét var det tid for oss å lage middag. Kylling tikka masala, ris og nanbrød, veldig god mat. Så fikk jeg prøvd den nye bollen min, veldig kjekk. Klemmes flat når den ikke er i bruk. Medpadleren min tryllet fram en boks fruktcoctail til dessert, den var veeeldig god.

Foto: KH

Det må noteres i hytteboka, så klart. (Ja, jeg har lugger på føttene for det var jo snø der ute.) Kanskje litt rart å padle til ei hytte for å sitte ute - men man har jo benk og platting, og i så fint vær så MÅ man jo være ute. Benken funket fint for en liten middagshvil også før returen.

Foto: KH

Ja dessverre, jeg padlet i gammeldrakten. :( Det viste seg at jeg hadde rett om den nye, den var for liten. Her har vi kommet i le for dønninger og rotebølger, og kunne ta frem kameraene igjen.

Også denne gangen kom det en eim av tørrfisk da vi padlet forbi bebyggelsen på Skogsøya - og fiskehesjene. Men nå i visshet om at jeg sjøl også har tørrfisk hengende i naustet, så det blir ikke alt for lenge til en liten smak. :)

Den tøffeste skarven jeg har sett på lenge, satt så lenge at jeg fikk tatt ok bilde med kompaktkamera!

Foto: KH

Med god mat og en kvil innabords blei det god fres heimover. Bittelitt motvind et øyeblikk, men ikke noe å snakke om. Er vel det man kaller et lite drag i luften. :)

Det klassiske "på tur hjem fra Våje"-bildet.

Veldig flott lys på returen, nesten som disse tjeldene i fjæra bader i gull. Skikkelig gyllent lys den veien.

Tilbake på Smines hadde sola gått i skjul, men ungene fisket fortsatt i fjæra. Siden de ikke hadde ordentlig krok fikk de ikke fisk, men det var visst artig likevel.

Artig var det å komme tilbake til Våje også. Det er det alltid. En så utrolig flott plass, vi er heldige som har padlehytta der ute som vi får benytte oss av.