Mikkeltinden

En tur til Mikkeltind sto på programmet i går. Det var grått vær, men skydekket lå så høyt at det var ikke noe problem. Det kunne selvsagt komme en eling eller to, men det var vær til å ta sjansen. Litt fuktig i marka, men ikke spesielt sleipt og glatt - bare noe gjørmete over myrer og sånt, som her. Oppe på fjellet her er en bitteliten prikk, en varde - men den er visst så liten herifra at jeg finner den ikke igjen på bildet en gang. 

Ganske tidlig på stien kom den her karen. Den fløy rundt en stund, før den satte seg i busken like ved meg og knasket (bokstavelig talt!) på et eller annet insekt så det (og hørtes) ut som. Virkelig imponerende insekt.

Litt spesiell tyttebærlyng. Det er vel noe soppaktig kanskje, som har tatt den for seg? Ganske stilig (og litt heslig?) egentlig.

Flott lav av diverse slag.

Og disse! Plukka det jeg fant. :) Teiebær, som det heter på fint - eller tægerbær som jeg kaller det.

Det er lett å finne fram oppover, stien er lett å følge. I tilleg står det skilt som viser vei. Riktignok står det Mikkelstind på skiltene mens jeg skulle til Mikkeltind. Jeg vet ikke hva en stind er. Eller kanskje det mangler en bokstav, at de har prøvd å skrive Mikkel-sti-end, at de skilter til enden av stien? Velvel.

(Ansiktet til venstre, nesen ses helt tydelig ut der, med øyebryn over og munn under.) 

Er dette Mikkel sjøl kanskje?

Ut Eidsfjorden ses det eling på eling i Bø. Men oppholdsvær på tur opp til Mikkeltinden.

Her begynner det å bli mer "fjellete", stien er fortsatt fin men snart kommer vi til steinur. Helt fin steinur å gå på, altså. Ikke så langt igjen.

Den bratte kanten i forrige bilde, sett litt nærmere. Ikke SÅ nært da, jeg har ikke magnet mot sånne kanter, slik enkelte har.

Vardeprikken er slett ikke så liten når man får den på nært hold. Men man er altså fortsatt ikke framme, man må rusle litt til.

Strengt tatt kunne man vurdert å stoppe ved forrige bilde. Det ser jo egentlig jævlig ut på disse toppene, med disse boksene, tang-remediene, metallstenger og faenskap som man må slenge der for at folk skal gidde å gå dit. ? Dette her er altså oppe på toppen, målet mange har for turen. Man bør nok konsentrere seg om utsikten. ;)

Mye forskjellig sopp i marka nå. Ikke så mye spiselig å se på denne turen, men mange varianter.

 Mosegrodd

Oppover løypa har det vært sånne kasser med lapper inni, med forskjellig informasjon. Planter, dyr - og her nede like før man er tilbake ved parkeringsplassen, sto det om torving i gamle dager. Dessverre var noen av kassene litt herpa og enkelte lapper borte - håper noen tar seg bryet med å fikse det opp, for det var jo litt morsomt innslag.

En tur til der man gikk, på en måte

I dag var det passelig temperatur. Grått og fint. Skredtinden hørtes ut som et fint mål for dagen. (Bak skiltet her.) De første kilometrene går man samme sti som til Ingemannhytta. Den har jeg ikke vært på - det var liksom meningen å padle heimefra, inn Sørfjorden og så gå denne stien opp til hytta. Men det har liksom ikke blitt, ennå. En dag...

Skogsvei og fin sti oppover i starten. Fin sti helt til hytta, egentlig. Underveis fantes diverse bær, og sånne digre kantareller som dette her! Sånne ordentlige!!! Jeg har bare vært med på å finne sånne små før, så disse var enorme i forhold. :)

Disse her var litt mindre spiselige, men desto flottere å se på. De med sånn skikkelig rund hatt, knall rødfarge og hvite prikker på er bare sååå sjarmerende. Bare se men ikke røre...

Ei fin bru leder stien over elva som sikkert var den samme man hører ved siden av stien mesteparten av veien. Her står det et skilt (skimtes til høyre i bildet) mot Skredtinden. Følger man stien videre kommer man til turlagshytta - eller så går man altså rett over myra, mot Skredtinden. Fant ikke noe sti.

Dessverre, så kom både regn og hauverk i løpet av den myra. Så turen gikk heller innom hytta. Der var det Yatzy. Jeg fikk både yatzy og bonus, jippi. Det hjalp imidlertid lite på hauverken.

Så da var det bare å traske ned igjen. Det passet forsåvidt fint. Fine farger i marka nå. Og - like nedenfor her (sett oppover mot hytta) - var det masse blåbær. Det vil si, sånne SVARTE blåbær. De der som smaker ekstra godt. Store var de også. Steike gode blåbær. Aaaahhh.

Holandsknurren

Holandsknurren kan jo i grunnen høres litt skummel ut. Det er den ikke. Første del går man på skogsvei gjennom granskog, så går man på sti gjennom bjørkeskog, sånn som det her. Skumleste jeg så var noen kyr.

Underveis var det massevis av denne sorten, nesten så det var litt vanskelig å komme seg forbi. Men lenger opp var den begynt å bli skjemt, så da gikk det lettere. ;)

Kul himmel. Her kan jeg helt tydelig se minst to skumle ansikter! (Knurren?)

Neida, her oppe er knurren, den mørke til høyre der. Flatet litt ut her, og nå er man også kommet ut av bjørkeskogen. Bare lyng og fine greier å gå på - stien(e) var litt variabel.

Kule farger, om man ser bort ifra at de er litt høstlige...

Kæm har bæsja! (Den var litt mystisk, denne. Avlange til å være sauperler. Så nesten ut som mikro-elg-bæsj.)

Snø!!! Snøen som falt i fjor? I hvert fall, det lå fortsatt litt snø her. Innerste del av Eidsfjord i bakgrunnen her. Flott utsikt.

Her er man kommet opp på knurren. Postkasse og en sånn schtøgg tang for å klippe i et sånt kort som noen må ha for å gidde å gå i marka. Jeg sjekket ikke om det var post der. Inger Merete sjekka kassen på Ånstadblåheia, og der var det jo ikkeno post, så.

 Et fint, lite mikromikrotre. Kul vegetasjon oppå her.

- Og en fin liten bekk avbildet i hui og hast på nedturen. Det begynte nemlig å regne straks etter nedstigningen begynte...

Det var mange sauer i marka i dag. Det minnet meg på én ting. Snart fårikåltid! Hurra!

Ånstadblåheia

Når man går tur med Kjerringtempo, er det nesten påbudt å stoppe når man kommer over fine blåbærplasser. Det begynner å bli seint for sånt, men noen steder er det enda knallfin blåbær. Den må spises.

Det var ikke noe staselig sti der vi gikk. Først gjennom noe myrete greier, og så lyng og sånt. Men da vi nærmet oss toppen sånn høvelig, var det sånn her praktisk stein å gå på et ganske langt stykke. Her ser vi ned mot Sortland, sundet og brua.

Og så var vi oppe! Selvutløser er fine greier når man bare klarer å huske på det... ;)

Her er utsikten motsatt vei, mot Holmstad og Eidsfjorden.

Det var litt alo i marka i dag. I Sandstranddalen var det skyting på gang (det er jo snart jakt, så de øver vel på skytterbanene), og etterhvert tuta Kystvakta med en båt ute på sundet. Men det var nå ikke så ille, hadde vel bråka mer med vindmøllesus.

Litt sånn installasjoner er det også oppå toppen der. Men ikke vindmøller - ennå. Det kommer vel.

Nesten nede igjen. Staselig vær fikk vi, selv om hele heia lå i skygge da jeg kjørte heimefra. Det fiksa seg fort! :) Som bestilt. :)

Skjoldvær-Skrova

Lørdag morgen våknet vi til stasvær, rett og slett. 

Vi kom litt tregt i gang siden det var blitt så seint om natta, men det er samtidig ganske fint å kunne sløve litt utpå brygga i sånt her vær. :) (Bildet er rappet fra Odd Eirik, han tok det sikkert fordi jeg okkuperte Exped'n hans...)

Disse karene heiv seg imidlertid rundt og gjorde arbeidet som måtte gjøres mens det var fjæra sjø. Disse greiene her skal nemlig fikses! Imponerende bare å gå i gang med noe sånt, det ser vel for mange ut som et håpløs prosjekt. (Og når det gjelder enkelte - er det imponerende å komme seg opp så tidlig når man har vært så seint oppe!)

Vi skulle imidlertid til Skrova, så etterhvert fikk vi pakket i kajakkene og kommet oss utpå. Fine forhold - medvinds. Ikke store bølger akkurat, men vi dreiv nå i et par kilometer i timen sjøl om vi bare lå og kikka oss rundt, så det var god dreis uten å slite oss forderva. :)

Litt laidback her, med resten av Lofoten fra Svolvær og utover i bakgrunnen. (Det skal sies at vi padla stort sett, vi lå ikke på ræk hele turen, he he he.)

Nå har vi nådd Skrova. Ferga er på tur inn og vi padler rundt for å ta samme vei som den. Passet meg fint, for akkurat denne biten padlet jeg ikke sist jeg var der.

Nesten kommet inn, fint her. (Også rappet fra OE)

Såh, framme på Skrova akkurat i tide til å rekke butikken for påfyll av diversediverse. Og IS så klart. Kajakkene fint lagt fra oss på flytebrygga. Så langt, alt vel.

Denne her var det flere som hadde fått med seg, oljetanken som er bygget om til hytte.  Det ser faktisk ut for at det går an å leie den, til og med. Snedig, utrolig hva folk finner på.

Den første av kajakkene forlot Skrova pr. rib-båt, han hadde det så travelt med å komme seg heim samme dag, kunne ikke vente på ferga som var flere timer til. Denne brygga har de fiksa bra opp siden sist jeg var forbi her, kjempebra.

Så ble det slutt på alt vel for min del. Ved utsetting av kajakken klarte jeg kunststykket å herpe tommelen såpass at det var null håp for å padle videre. Her avbildet den jækla tommelen i front, mens de andre i teamet pakker ut av kajakken min...

Til høyre i bildet står en litenversjon av feskarkona som står ved innløpet til Svolvær. Ferga er på tur inn til kai, og kajakken m/pikkpakk står klart for å være med inn til Svolvær. :(

Inuk Sur-nuk på ferga. Lite fornøyd med å måtte skysses i båt - den ER jo en båt, og vil bare frakte seg selv. Billettøren syntes at jeg heller skulle padlet, og det skulle jeg vel helst ha gjort, ja. Da måtte jeg imidlertid blitt værende i lengste laget på Skrova.

Så dette ble enden på visa denne gangen. Enda en tur med lastet Inuk, og jeg har ingen problemer med den når det er litt tyngde i. Ikke at jeg har prøvd i så tøffe forhold akkurat - men den er så rolig og fin at jeg får LYST til å prøve den i tøffe forhold. Det virker veldig ok. Ingen problemer med å ligge i ro en stund for å ta bilder o.l., så det er fine greier. Selges ikke med det første. ;)

Resten av turen vet jeg lite om, bortsett fra dette bildet jeg har rappet fra en Facebook-rapport fra Odd Eirik. Ser ut som de hadde det ganske fint, sjøl om turen inn i dag visstnok blei ganske lang i motvind. Skulle gjerne fått prøvd Inuken lastet i motvind, men det er forsåvidt greit at det ikke blir en lang strekning i første omgang. ;)

Tommelen går det forøvrig forbausende ok med. Det var nok et superlurt triks av Ragni å få fatt i is, så jeg fikk kjølt den skikkelig ned i flere timer. Tror ikke noe er brukket eller røket inni der, sjøl om det smalt godt inni der da det skjedde.

Tracket fra turen

Og så en stor takk til han som hadde det for travelt til å ta ferga, men som måtte kjøre til Svolvær for å møte ferga og hente meg, ganske straks han hadde kommet til bilen i Digermulen...