Etiketter

Ny bil, men fortsatt uten fungerende kajakkbil

Så, turbilen er kommet til gårds. Det er en Touran varebil, som jeg foreløpig tror vil fungere som planlagt. (Med mindre den viser seg å være noe drit som må på verksted hele tiden.) Det er jo liten vits å betale ekstra for bakseter som ligger nede mesteparten av tiden, og nå er lasten sikra. En del støy jeg helst skulle unnvært, men dette er nok det beste som er mulig, såvidt jeg har klart å finne ut.

MEN, for det er selvfølgelig et «men» her. Jeg får foreløpig ikke brukt Kari-Tek-stativet på denne bilen. Her ser vi det på den forrige turbilen Skodaen legg merke til hvor mye stativet bikker ut på sidene. (Lengst på høyre side.)

Det jeg ikke hadde noen anelse om men som jeg oppdaget denne helgen, var at det var en helt logisk årsak til at jeg følte litt at jeg kjørte lastebil med den nye. Den er jo mye bredere på taket enn Skodaen! Sånn her ser det ut på begge sidene nå. Takstativet i seg selv er bredt nok, så om jeg har hjelp kan jeg bruke det gamle møkkastativet med skåler. Men Kari-Tek stativet går rett i bilsiden hvis ikke stangen kommer lenger ut på siden av bilen.

Det betyr nok, nytt stativ må kjøpes. Aldri i livet om jeg går tilbake til gammelt system og ødelegger en bil til. (Som kostet dobbelt så mye som den forrige.)

Så, turbil er kommet, men jeg har ikke kajakkbil i ordinær drift likevel. Det jeg lurer på nå er om det holder å kjøpe et bredere stativ, eller om jeg i tillegg må ha nytt og bredere Kari-Tek også. Håpper ikke det, at det holder å flytte metallstangen som nå står på, til ene siden. Noen som vet?

Førstegangsbepadling en perlemordag

Jeg våknet sent i dag, men heldigvis hadde jeg avtalt padling med Roger, sånn at jeg kom meg på havet likevel. Hadde jeg ikke det, så spørs det om jeg hadde kommet meg ut - men når man først har kommet seg ut døra, så er det jo verdt det. Det er en stund siden jeg har padlet nå grunnet sykdom, men nå burde jeg være frisk nok.

Himmelen var forresten gått amok i formiddag. Perlemorskyer har jeg sett før, men i dag var det ganske så mye av det, også. Stilig fenomen. Dessverre rakk det å skye litt over og perlemoren forsvant før vi kom oss utpå.

Men! Det var stor flo! Stor flo er kult, av mange grunner. Det er lett å komme til havet. Men det skjer også noen steder at man kan padle til steder man ellers ikke kan padle til. Nettopp det skjedde i dag. Denne lille dammen vedder jeg på har ikke vært bepadlet før. Selv om den er rett i nabolaget mitt. Den er jo så liten at det er aldri vits - men nå gikk det jo an å padle inn her fra havet. Stilig!

(Nå er jo alle nordpoler og sydpoler dratt til på de fleste andre måter enn baklengs naken, så jeg holder meg til mindre ekspedisjoner førstegangs.)

Dette er lavvoen fra midt i det forrige bildet. Den er også ganske kul, som vi ser. Hvor mange lavvoer har innebygd styrhus kanskje? Tipper det er ganske få. (Ja seriøst, det er bygget sammen. Kult.)

Vi tok turen bort til Verholmen. Det er ganske lenge siden jeg har vært her borte nå. Ikke så mange båter, kun denne seilbåten som lå ute nå.

Stranda var selvfølgelig under vann. Men jeg så noen kule isklumper som lå og duvet helt innerst, som jeg tenkte å ta kule bilder av. De viste seg imidlertid å være bobleplast. Fortsatt med smell i, faktisk. Den gikk rett i søppelet da jeg kom hjem.

Foto: Roger Hay
Det ble ikke så lang tur i dag, men det var fint å komme seg i kajakken igjen i hvert fall. 


Havgløttn

Det er sannelig ikke mange timene med lys for å padle i om dagen. Det er for såvidt like greit ettersom jeg har noe virus i halsen som gjør at disse latexhalsene ikke direkte passer for tiden. Det kunne vært bedre tider på året denne påtvungne ferien hadde passet bedre, ja. Kajakk på taket vitner om et håp om bedring i løpet av julen - det har ikke slått til så langt.

Det er i grunnen litt synd, for den lille tiden det er lyst har det noen dager vært flott. Sånn som på første juledag, da var det lite vind men bra med drag i havet. Det er sjelden det lager så mye bråk i vindstille, i hvert fall.

Dette flyet, på vei fra ett eller annet sted jeg ikke husker til Dubai, bevitnet at sola fortsatt finnes, selv om den ikke er over horisonten. Men det nærmer seg stadig!

Det ble en liten tur til Havgløttn i Mårsund for å se på havet. Det ble ikke stort med dunderbølger akkurat her, men fine farger. 

Det var forresten en interessant stripe på havet lenger ut. Et straumskille, muligens. Den som hadde vært i kajakk kunne sjekket det ut, men det var ingen av oss denne dagen.

Her er Havgløttn, åpen for besøkende. Det trengs visst litt vedlikehold snart, for noen har tråkket gjennom på tur bort her. Passe råttent.

Siden jeg var her sist er det laget en liten "veranda" nedenfor selve hytta. Her var det fint å stå, for vinduene i hytta var helt rimet igjen. Null utsikt der, men her var det strålende.

Flotte farger generelt i dag.

Ellers, så kjøper jeg meg kajakkbil i julegave. Det blir spennende, håper virkelig at kajakkstativet fungerer som planlagt på den. Ellers kan det bli litt trøblete.

Offersøy-padling og møtevirksomhet

En helg her for litt siden var det aktivitetsledersamling og regionmøte på Offersøy. Jeg burde heller gått i bilbutikker og kjøpt bil, men så viste det seg at en av de som skulle dit faktisk har sånn bil som jeg er ganske sikker på at jeg skal ha. Så da jeg i tillegg våknet tidlig om morran var det bare å ta turen.

Det blåste godt hjemme da jeg dro, men på Offersøy var det rolig. Men det var litt drag i havet, så vi tok turen utpå.

Det var ikke min type action, det var typisk "må opp i stein for å skje noe"-føre, og det har jeg jo ikke skjønt cluet med. Men det var veldig mye bedre å være på havet enn i bilbutikker.

 Psyko-oransje åre. Godt synlig!

Jeg hadde ett mål for helgen, og det var rulleforsøk. November var straks over, da må man i havet.

 Som tenkt så gjort - det gikk i dass. Bra det straks er tid for bassengtrening, så man får frisket opp skikkelig. Prøvde reentry flere ganger, men ikke %&/. Det viste seg at pedalen hadde løsna, men tror ærlig talt ikke at jeg kan skylde på det. Nuvel, Goproen var fulladet men uten minnekort, så den ble på land, ingen bevis altså.

Det var bra jeg ikke stolte på padling på søndag og gjorde unna rulletreningen lørdag, for det ble selvfølgelig ikke padling søndag. Vi våknet og det var sånn her flatt. Og vi har et vinterpadletreff i mars, så vi prioriterte å få diskutert det litt. Tror det blir veldig bra.

Det var forresten blitt vinter. 

Hvordan det gikk med bil og hvorfor jeg må ha bil? Jeg havnet tilfeldigvis oppå et autovern for en tid siden. Så jeg er fri for kajakkbil, da må man ha ny. Det ligger an til å bli en Touran varebil, hvis jeg finner en som passer. Så slipper jeg å kjøre rundt med baksetene nede, og bilen full av bagasje som vil havne i bakhodet hvis det blir bråstopp.

Lurt ut på tur i minusgrader - Skjervøyan

Helg, og det tikket inn melding fra Jørgen om at han hadde store padleabstinenser. Det passet ikke helt egentlig før søndag, men planer kan jo ofte forandres på. Så da ble det gjort, og vi møttes lørdag formiddag i flotte himmelfarger, for padling.

Turmålet lå ikke helt i smørøyet fargemessig, men vi fikk da med oss noe. Det var på tide at han fikk se nærmere på området Holmsnes/Skjervøyan, så vi kjørte til Vik og satte ut her. 

Jepp, tangen i fjæra har frosset til is. Det var frost. Sju minus var vi innom på kjøreturen. *Hutre* Jeg har jo egentlig slutta å padle i minusgrader, men da SMSn kom var det ikke så kaldt og jeg lot meg lure. Lurt ut på tur - det har skjedd verre ting, for å si det sånn.

Som sagt, fint lys på himmelen, og fjellene laget jo fine profiler mot himmelen.

Vi begynte med å padle over til Årnesan, så han fikk sett uværshula her. Litt sånn sightseeing må til innimellom. 

Strendene jeg hadde skrytt av bortover her var ikke så lette å se i snøen og snart flo, men jeg tror han trodde på at de var her likevel.

Så fulgte vi Holmsnesøyene utover. Her ute begynte vi å merke litt kjølende drag i lufta som kom bakfra.

Litt drag i sjøen her inne faktisk. (Bildene blir litt varierende og rare, en ting er at det var lite lys og kameraene reagerer forskjellig, men jeg har også fått ny datamaskin som babler om fargeprofiler, ny skjerm og i det hele tatt...)

Skal vi krysse over til Skjervøyan og padle dem også? Jepp, det gjør vi.

Nå økte det på med vind i ryggen. Vind i ryggen liker vi. 

En og annen småsurf, de største bølgene gikk an til sånt bruk. Jeg padlet forresten Døcken, avocetn har fått komme litt opp av kjelleren. Den funket greit nok, men jeg må ordne paddingen.

Straks framme.

 Skjervøyan i sikte - tid for mat.

Men hvor er folkene?

Den ene tar bilder, mens den andre springer i seg varmen igjen etter matpausen, før vi drar i retur. Det var virkelig kjølig i dag. I minusgrader er det bare å hive på seg tre lag ull, så enkelt er det med den saken. (Men det hadde jeg glemt, ettersom jeg jo har slutta å padle i minusgrader, sånn egentlig.)

Kaldt!

På returen var det blåst litt mer opp, så da tok jeg ingen bilder for å beholde varmen på hendene. Men plutselig dukket det opp en sjark tett ved. Hæ? En sjark her nå? Hva i all verden? Hvem kan det være, det var da et pussig sted for en sjark å være akkurat nå? Det var egentlig litt upraktisk, for jeg finner ikke lanterna og var følgelig ganske uten lys på. (Riktignok med lys på vesten, men det hjelper jo lite når man ikke husker å slå det på. Stryk på den.)

Det var selvfølgelig Fredrik (før sett i bloggen på surfski) som hadde vært ute og fiska kveite. Han tenkte noe sånt som "Hæ? Padlere her nå? Hva i all verden? Hvem kan det være, det var da et pussig sted for et par padlere å være akkurat nå?" da han så oss, tenker jeg.

 Se for øvrig bildet for størrelse på kveita. Han har haillet i orden tydeligvis, for det er ikke lenge siden han fikk DENNE. Det kan også være det ikke har med haill å gjøre i det hele tatt, men at han faktisk er flink på å fiske etter kveite. Mulig.

Vel, det ble en retur i motvind hele veien, det synes jeg egentlig var like greit for da padler man seg i varmen. Flott å bli lurt ut på tur selv om det var minusgrader, den blir glatt tilgitt.

Lomtjønnåsen

Ingen tur denne helgen, så vi får poste en småtur til lands for et par uker siden. Inger og Edvard inviterte til en tur opp til Lomtjønnåsen. Det er ikke så langt, og det passet meg bra så jeg ble med. Vi fyrte opp i bålpanna, og så var det treklatring som sto på programmet.

På Lomtjønnåsen er det både lavvo og gapahuk. Det var et gjeng i lavvoen, og vi syntes uansett det var kjekt med frisk luft, så vi slo oss til i gapahuken. Bålplassen fristet, men det var utrygt for regn. Det er greit med tak for sikkerhets skyld, fant vi ut.

Det var ganske mange kule trær i området.

Etter hvert ble det god dreis i bålpanna. Jeg hadde dessverre ikke hatt tid til å lete fram popkornkasserollen, men vi hadde sjokolader, de andre hadde med marshmallows, og jeg hadde middagsrester fra dagen før på mattermos. (Jeg gir meg ikke på at mattermos er en kjempeoppfinnelse.)

Som sagt, mange trær.

Og enda ett til. Ingen EU-godkjente klatrestativ her, men de beste. Ramler man ned, lander man enten på mose, lyng eller en stein. Sånn er det bare.

Jo, så hadde de andre med pølse og ostesmørbrød også. Ostesmørbrød er også kjempelurt, bare så synd at jeg sjelden har hvitost på kort varsel.

På vei hjem traff vi en liten gjeng som samlet inn orienteringsposter. Her skal det befinne seg en på toppen. Inger og Edvard ble med i jakten på den.

Kort tur, men godt med frisk luft.