Etiketter

Inn i granskauen

Søndag pakket jeg for en tur i marka, selv om det var svinkaldt. Jeg så for meg en liten tur med bål, selv om jeg ikke tok med meg noe til grilling. Men den tjukke fjellduken, speilreflekskamera og diverse. Trugene så klart, i tilfelle skaren ikke bar. Men som bildet i og for seg viser antydning til, så gikk jeg litt opp i høyden. Jeg ombestemte meg nemlig i bilen.

Svinkaldt, som nevnt. Det ga jo fin rimpynt til både grantrær og annet. Jeg gikk på truger fra bilen, til jeg kom til trakket sti der det var steinhardt. Da hektet jeg de på sekken.

Kule kongler lå strødd rundt.

Sola nådde toppene, men jeg fryktet at jeg var seint ute. Det var i og for seg ingen krise, jeg har sett sola i år så jeg vet jeg har overlevd den verste vinteren denne gangen også. Turen, derimot. Jeg hadde fått for meg at jeg skulle opp mot Strandheia. Sånn som jeg husket det så gikk det ganske fort å gå opp denne granskogen. Saken er nok mer at jeg har fortrengt hvor kjedelig det var sist. Granskog, granskog, granskog.

Kult nok så kom redningsskøyta forbi, akkurat i et glimt av omverdenen.

Flotte farger i dag. Når man kom litt ut av granskogen.

Omsider kom jeg over hele granskogen, også.

Men det var fortsatt et stykke igjen til toppen, og jeg var slett ikke sikker på at jeg ville rekke sola der uansett. Jeg snudde her, jeg hadde det egentlig litt travelt.

Men jeg kom meg ut. Da jeg kom til bilen sa den 15 minusgrader. Da er jeg egentlig godt fornøyd med å ha kommet meg ut av huset i det hele tatt. Og nå har jeg jo fortsatt ikke vært på toppen der siden lenge siden, så da har jeg jo mer motivasjon neste gang. Hvis jeg holder ut granskogen. Den er uliiidelig kjedelig. (Men går nok fortere med lettere sekk, og om man husker å ta stavene med.)

Dødmannshånd

Dødmannshånd, Alcyonium digitatum, en bløtkorall som man relativt ofte kan treffe på når man padler. Den liker seg særlig på steder med en del strøm. Der står de og fanger opp plankton i vannet som strømmer forbi. Jeg synes den er litt artig.

Når vannet trekker seg unna når det går mot fjære, kan den nemlig komme over vannet. Ikke videre fin kanskje, men den lyser godt opp spesielt hvis det er sol. Konsistensen er hard men litt myk samtidig, litt som en moden mango kanskje. "Læraktig" har jeg sett den beskrevet som, og det stemmer i grunnen bra. Jeg har for øvrig lest at den finnes i hvit utgave også, men det har jeg ikke sett selv. Denne oransjerøde varianten er i hvert fall ganske så knall!

Under overflata er den noen hakk finere siden polyppene pynter opp, i grunnen litt kul. Hver sånn klump er en koloni, en slags boligblokk for masse smådyr.

Sånn ser den ut i død variant. I grunnen ganske kul da også, synes jeg. Det må innrømmes at første gang jeg fant Dødmannshånd syntes jeg den var litt ekkel, ikke minst fordi jeg ikke ante hva det var for noe. Når jeg fikk vite hva den het var jo navnet også litt ekkelt, men samtidig litt skøy. Noen må jo synes det ligner en død manns hånd i vann. Det kan godt være, det har jeg heldigvis aldri sett.

Jeg har funnet et sted det finnes masse av den. De skal visst kunne bli ganske så gamle, så jeg tror nok at det fortsetter å være store mengder her framover.

Som sagt - masse. Skal du på jakt etter denne, pass på når det er storfjære. Da er det også en del andre kule ting å finne i fjæresonen, sånn som den langarmede stjerna på kolonien i bildet.

Vær så god, dagens tips til deg som vil se denne på nært hold. Kaia på Kattneset i Myre havn. Under den er det stooore mengder. Den er det også fin konstruksjon på, så det er greit å komme til under, der disse bor - i hvert fall med båt. Du bør nok ikke prøvde deg på å komme hit til fots. ;)

Sola er tilbake, sola er tilbake!

Jeg tok turen til Bø for å kunne få se sola i dag. Hjemme kommer den ikke før etter den tyvende, og det er lenge til. I dag var det ikke så mye skyer i horisonten, så jeg satset på å få et glimt når den kom fram i Gimsøystraumen. Satte ut fra Vinjesjøen. Selve sola var ikke oppe nå, men det var flott lys på himmelen allerede.

Dette sjømerket synes jeg er blitt en artig skulptur etter hvert som den har falt fra hverandre.

En gang i tiden var det nok mye liv her. Nå står det til nedfalls, og har begynt å ramle fra hverandre. Men i motlys, med sollys igjennom, ser det slett ikke så verst ut.

Jeg padlet bort til Steinesjøen. Dette er en dyr kai. Den endte i retten, da den rett og slett ikke tåler forholdene her. Når uværet står på fra storhavet så får den god peising.

På andre siden av innløpet til havna holdt denne karen til, han var en smule skeptisk.

Han var meget skeptisk til meg. Han sto i le for den sure vinden, men da jeg dukket opp beveget han seg ut til enden av moloen for å få fluktvei.

Dermed kunne jeg få bilde av skarv på molo i fine farger. Nå nærmet det seg tid for sola. Mens jeg småpadlet litt rundt her og ventet, dukket det også opp en alkekonge, på få meters hold. Den var like fin som sist.

Der var ho! Hurra! Når den kommer tilbake, er det som jeg kan puste lettet ut. Nå har jeg klart det, en gang til - vinteren. Det er flere måneder vinter igjen - men det er tiden før sola kommer tilbake som er definitivt verst, for de som verken liker å gå på ski eller andre vintergreier. Vinterstormene kommer nok, men dagene blir lysere, og man merker at vår og sommer etter hvert er underveis. Det verste er over nå, og fotolyset blir stadig bedre.

Sola hadde et kort opphold i Gimsøystraumen, før den dro videre bak de hersens Lofotfjellene som ligger i veien.

Det var litt vind, og den økte på. Så istedenfor å padle til mer utsatte steder, snudde jeg her og satte kursen mot Svinøya. Jeg hadde nemlig tenkt å øve litt rulling selv om jeg tok januarrulla forrige gang jeg padlet.

Nå var det blitt fine himmelfarger også inn mot land. Jeg tok en pause her på et skjær, for å få lagt ned speilreflekskameraet. Det var uansett for mye skvalp til at jeg turte å ta det ut av posen.

Virkelig flott dag i dag.

Denne båten tror jeg syntes det var litt mye skvalp. Han lå her ei stund, men ble ganske så snar.

Han Tykje i solnedgang.

Etter litt foto og påfyll av energi, satte jeg kursen videre mot Svinøya. Der var det høvelig vindstille også.

Gaukværøy til høyre. Dit skal jeg en dag det er litt mindre vind.

Ah! Svinøya er jo en 10 på skjæret-post! Herved dokumentert - og klar for rulla, som vi ser. Det gikk bare sånn passelig, men jeg holder i det minste vannskrekken sånn høvelig i sjakk ved å prøve. At jeg ikke går ut av kajakken når første forsøk mislykkes, betyr at jeg har kommet meg litt fra det verste. Men det gjenstår enda en god del, bra vi har bassengtrening straks.

Jeg hadde litt lyst til å padle ut i bølgene, for det var en del i dag utenfor skjærene, men jeg lot det være. Det var kjølig etter jeg hadde vært i havet.

Tilbake ved Vinjesjøen oppdaget jeg at deler av kaia var blitt "grønn". Et nett? Hva skal det være godt for? Lenger bort sto det en kar og pratet med noen, han ble visst noe forfjamset da det kom padlende en rosa hjelm forbi. "I hælvetta, kom det folk?"

GPSn tracka nøyaktig ei mil. Greit nok, målet var bare å se sola, og litt vind ga jo ekstra jobbing.

Temperatur - 5 grader i lufta. Vind - Laber bris, økende. Her en liten filmsnutt, tester ut film igjen. Må få hjelmkamera, det blir alt for mye dråper som ødelegger det meste av film og bilder på Goproen.

Vinterpadling for søren! Kom igjen!

I dag skulle jeg på padletur, den saken var klar. Like klart var det ikke hvor hen jeg skulle, men siden det var minusgrader så ble det hjemmefra. Da kunne jeg gjøre unna en del innendørs i varmen, og det gjør stor forskjell.

Jeg begynte med rullinga, sånn at den skulle være unnagjort, og uangripelig for elendige unnskyldninger. Det gikk ikke allverdens bra, men jeg har nå rullet opp på begge sider om ikke annet. Det må gjøres en del med rulla i løpet av bassengsesongen, det er også nokså klart. Året er hvert fall startet med månedsrulle tidlig i boks.

Fint naturbilde? Det er ikke det, det er en test. Finn levende vesener her!

Her er en av dem, dessverre litt for lite lys til å få det skarpt med dette kameraet. Men du ser den nok midt i bildet, fjæreplytten. Det er tiden for den nå, holder til overalt i fjæra, men man må ha øynene med seg for å se den. Ellers så er det også tid for praktærfugl, og det var også på denne tiden av året jeg sist så alkekonge. Kanskje får jeg sett noen av dem også i dag?

Jeg var litt i villrede, ettersom jeg satte meg i kajakken før jeg egentlig hadde bestemt meg for hvor turen skulle gå. Men jeg så at hurtigruta kom ut av Risøyrenna, så jeg la meg i ro for å vente litt på den, og funderte samtidig hvor ferden skulle gå videre. Mens jeg lå i ro, hørte jeg plutselig et plask tett ved. Hva i alle?

PLASK PLASK, FLAKS, FLAKS, FLAKS!!! Det var tre haveller som kom opp ca. 1,5 meter fra meg... De er jo superkule, så det var veldig artig, men jeg skvatt voldsomt. (Ingen tvil om at de gjorde det samme.) Dermed ble det ikke bilde.

Ikke så lang tid etter så jeg noen ørsmå fugler som beveget seg litt lenger bort. Alkekongen! Hurra, nå var det lenge siden sist jeg hadde sett den, og har håpet lenge å få se den igjen. Allerede nå var turen en suksess.

Som om ikke det var nok, så var det MS Spitsbergen som kom forbi i dag også. Den er jo superkul.

Jeg satte kursen bortover mot Verholmen, rett og slett fordi det var østavind og da fikk jeg småsurfet bortover. Jeg lurer på om den der Spitsbergen lager mer bølger enn de andre hurtigrutene, kan ikke huske at de andre lager så mye. Anyhow, her borte ved Verholmen så jeg en liten oter som var i matsanking. Jeg kjappet meg på lesiden av den sånn at den ikke skulle kjenne lukta, og det fungerte fint. Jeg lå og så på den helt til jeg frøs sånn at jeg måtte padle videre. Dessverre var den så kjapp i vendinga at det ikke ble bilder av den, bare øya.

Det var nydelige pastellfarger videre bortover mot Jennestad og Vik, så jeg la turen den veien. I ryggen kom et skylag følgende etter meg, det var mindre fristende.

Først hilste jeg imidlertid på denne karen, enda et etterlengtet gjensyn. Det er uvisst om det var denne som holdt på for litt siden, eller de var to som holdt til ved øya. Artig var det uansett.

På Vikøya satt det ørn, som vanlig. Det er ytterst sjelden jeg kommer forbi her uten å se minst ei ørn - hvis det i det hele tatt har skjedd.

Vikøya er flott, angret i grunnen litt på at jeg ikke heller padlet hit kvelden før og lå over. Jeg tror forresten jeg så et sted som er bedre å gå i land på enn jeg har brukt før. Kortere vei til trær (for hammocken) også.

Ræka i pastell. Vurderte å padle inn til Vikosen, men der så det kaldt ut, så der lå det sikkert is uansett. Dermed droppet jeg det.

Jeg satte heller kursen inn mot land på Jennestad, for å følge land hjemover.

"Oi, er det under der sola er kanskje? Nei vent, pastellfargene er jo i retning Vik, selvfølgelig er det ikke sola. Men hva er det da? En alvorlig brann? Har de sendt opp noe lysende fra rakettstasjonen på Andøya? Merkelige greier."

Tror jeg funderte på dette et kvarters tid, før jeg kom på at jorda har en måne, som kanskje er mer logisk enn både brann og raketter...

Fasiten dukket også helt fram fra skyene etter hvert. Det var litt synd at jeg ikke hadde med speilrefleksen, for i dag er det visst supermåne, og den var ganske så flott. Men nå begynte det å bli ganske knapt med lyset, så jeg padlet hjemover. Underveis passerte jeg også et sted hvor det antagelig var en oterunge, ut fra lyden å bedømme. Men den var godt gjemt, jeg bare hørte den. Tydeligvis syntes den at jeg var skummel, så jeg ble ikke værende der så lenge.

For en innholdsrik start på året, fortsetter det på dette viset så må 2018 bli en høydare. Satser på det! For de som synes det er kjølig om vinteren - det er bare å pelle seg ut, om ikke nødvendigvis på de aller kaldeste dagene.

PS. Minner med det samme om Vinterpadletreffet 2018, programmet ligger ute så det er bare å melde seg på. :)