Etiketter

Hengekøye på yttersia - Våje

Rolige forhold, for andre dag på rad – minst. Ingen padling lørdag, da ville jeg i hvert fall et par mil i dag. Kanskje tre mil? Nuvel, metere er ikke så veldig viktig, men jeg ville være på tur hele dagen. Skogsøya passet fint for det, lenge siden jeg har padlet hele runden.

Jeg valgte å sette ut på Smines, for å få noe av det mest utsatte strekket tidlig på turen, og så en god pause før det aller mest utsatte. Jeg ville se etter noe tang, og prøve ei oppskrift jeg så på tv nettopp. Den motivasjonen har vel du også hatt for tur?

Litt småkjedelig start, men akkurat dét var ikke til å unngå - og det ville vært mye verre om jeg startet fra Høydalen. Saltberget, Dyrøya og Tinden ser vi her. Tror jeg.

Jeg regnet ikke med å se så mange ørner i dag, for de burde jo være i full hekking nå. Men det var mange, fra Hjellsand og videre. Ei på det skjæret, ei på det neste, og sannelig satt det ei her også.

Denne kom jeg ganske så nært, angret litt på at speilreflekskameraet lå i skottet fremst. Det kunne blitt et flott bilde.

Her har jeg passert forbi Hjellsandøya på innsiden, og nærmer meg der tungsjøen begynner å merkes. Foreløpig var det blankstille. Dette så jo virkelig lovende ut for resten av turen.

Skarv var det også mye av i dag, både her og der på skjær og en og annen speider som kom og sjekket meg ut.

Det var også godt med drag i sjøen, viste det seg. Dønningene var ikke høye, men det var tydelig bra trøkk i dem.

Det var rett og slett så pass at jeg holdt god avstand fra land, i tilfelle noe skulle skje. For da ville jeg ikke havne i brottene der inne under noen omstendighet. Det hadde blitt ubehagelig. Men ellers var det flott utover, det var bortimot helt vindstille hele veien.

Vågsberget. Jeg padlet på innsiden av holmene fra Sørsand og bort hit. Det er noen år siden det brant her ute, men det vises altså fremdeles, så tidlig på året.

Pling! Herved har jeg dokumentert Våje som 10 på skjæret-post! Meg, kajakk, stø og hytta. Litt kult var at jeg fant trøffeltang her. Og en stor sukkertare! Det var jo litt av motivasjonen for turen hit, at jeg skulle se etter sånt på yttersia. Det var det litt for mye drag i sjøen til ellers, men her var det jo fint.

Det var strålende vakkert her ute i dag. Det var for det meste overskyet, men mens jeg var her ute trengte sola gjennom skyene en periode. Riktig så herlig. Det ble en lang pause her, for det neste stykket er det mest utsatte.

Fortøyning. Det flødde en del mens jeg var i land, som vi ser.

Jeg hadde med meg hengekøya, Ticket To The Moon (TTTM). Det er faktisk første gang jeg prøver den. Flere ganger har den vært med, uten at jeg har funnet et sted å henge den. Her ute er det dårlig med trær, men denne wiren måtte kunne funke?

Nærbilde - ganske dekorativ om man ser sånn på den.

Joda, det gikk utmerket å henge den der. Her er utsikt mot nordvest og nordøst.

Utsikten mot sør var heller ikke ille.

Maten jeg hadde med var heller ikke til å klage på, sånn blir det vel når man velger menyen sjøl. Finnbiffgryte, med traktkantarell. Godkjent!

Dagen før hadde jeg fått levert tørrfisk. Det vil si, jeg har kjøpt og hengt fisken sjøl, men så da den var ferdig tørket leverte jeg den fra meg for pakking. Så jeg har fått passe porsjoner med vakumpakket tørrfisk for tur, tørket i eget naust. Fisket i Egga – kanskje midten i utsikten her faktisk, den er kjøpt hos en Øksnes-båt. Vel – den var god! Veldig lettspist, forsvant på et blunk. Det er mulig jeg må ta med meg to sånne i slengen.

Like godt likte jeg ikke dette, noen har brent på plattingen til hytta. Hva har noen gjort det for? Det var da ingen vits, synes jeg. Herping.

Jeg hadde med meg bok for å lese i, lang pause her var som dere skjønner planlagt. Hvorfor jeg ikke ligger i hengekøya lenger? Det var vind der... Det kom litt vind, og den var kald. Her i hytteveggen var det solvarmt og godt, i hvert fall i fjellduken.

Etterpå gikk jeg en tur bort til lykta, for å se på forholdene videre. Det vinddraget gjorde meg litt usikker på om jeg skulle fortsette eller ikke. Det så ikke ille ut.

Disse lyktene er jo så dekorative!

Rosenrot in spe. Vårtegn! Ellers var det faktisk tele selv her midt i havgapet ennå. Myra var stein hard å gå på.

Jeg var en snartur inne i hytta for å se hvordan det sto til etter vinteren, ingen mink på soverommet eller noe. Utsikten derfra er jo grei nok. Eller direkte fin, vil noen si. Inkludert meg.

Jeg bestemte meg for å ikke padle videre. Det fristet rett og slett mer å suse tilbake samme vei, med ørlite vind i ryggen. Den der nordspissen kan være litt ekkel, og jeg hadde en følelse av at det ville stå aller mest på akkurat der. Nei, det behøver jeg ikke gjøre alene mens det er vinterkaldt i vannet ennå. Det får holde i massevis at jeg er her. (Jada, jeg hadde med meg så det skulle gå greit å sitte værfast også. Just in case.)

Fint, men klokken var også litt mer enn planlagt. Greit å få skylt og sortert utstyr og slappet litt av om kvelden, når det er jobbdag etterpå. Jeg bestemte meg derfor for å padle i retur. Vind i ryggen ble jeg snytt for siden jeg padlet relativt nært land, men det fikk så være.

GPSn hadde jeg slått av på Våje for å spare strøm, og kom ikke på å slå den på igjen før jeg nærmet meg Hjellsandøya. Det var så, men hvorfor slettet den bare tracket før den tid? Eller "slettet" - på programmet på PCen har den talt opp kilometrene riktig, og registrert riktig lengde på turen tidsmessig også - den bare viste det ikke på punktene som var registrert, og heller ikke på selve tracket. Merkelig! Noen som vet kan det kan komme av?
Uansett, har tegnet den siste biten inn med grå strek.

På dette skjæret var det mer action nå enn da jeg padlet andre veien. Jeg lå her en stund og bare kikket på det, litt sånn som pausebilde på tv. (Noen av dere husker vel sånt.)

En fin ettermiddag på yttersia.

En padlefangerjækel. Den drev akkurat og duppet i overflaten. Jeg mener her skal være to sånne, ganske tett. Rart jeg ikke har meldt det inn til Kystverket, men jeg har vel ikke syntes at jeg visste eksakt nok posisjon antagelig. Nå har i hvert fall Lene ordnet med det, så får vi se om de gjør noe etter hvert.

Det er hengt en del fisk på Tunnstad i år, men hjellene her henger det ikke noe på. Hesja til venstre er den gamle sorten, men hjellene til høyre er nymotens - metall. Bare tverrstokkene på toppen er tre. hvis de er som de jeg har sett før.

Turen ble litt kortere enn først planlagt, men det ble nå godt over et par mil i hvert fall. Flott tur, så årets første lundefugl også.

Falkfjorden og Holdøya

Fortsatt må det noen flere 10 på skjæreposter på plass for i år. Vi kan jo ikke bare ha de samme gamle. Det tenkte jeg kunne passe på Slåttøya i Hadsel, men der hadde jeg ikke vært før selv. Altså var jeg i manko på et bilde til beskrivelsen - og en beskrivelse, for såvidt. Når jeg da attpåtil hadde en ledig søndag var det bare å ta seg en tur hit – vi satte opp en klubbtur, og da ble vi faktisk seks stykker som dro. Artig!

Jeg dro sånn at jeg hadde ekstremgod tid til ferga, for det er jo vår og fuglene trekker nordover. Sist jeg kjørte mot Stokmarknes så jeg tre viper på en gang. Det kunne fort være noe å stoppe for. Ved flyplassen fant jeg da også disse her – et par gravender. En hann (ser man på kula på nebbet), og ei ho. Hun likte ikke at andre ender spiste i nærheten, da jaget hun dem bort. Men hannen hennes fikk lov.
Været var som du sikkert har sett, strålende. Det er ikke ofte det måles 0 m/s vind selv i blankstilla. Fantastisk flott.

Vi satte ut sånn høvelig på samme tid som bøndene i Hadsel fyrte på bråtebrenninga si. Det ga litt ekstra skyer på himmelen, men det holdt seg på andre siden.

Den fossen som er kul om sommeren, er ikke mindre kul når den er frosset om vinteren. Synes det er litt rart at jeg ikke finner noe navn på den i kartet, det må da en sånn foss ha?

Denne har nok stått her en stund ja... Ikke bare algegrodd, men skikkelig skjellvekst også.

Normalt padler jeg jo disse turene alene på impuls. Men siden jeg nå bestemte meg i god tid og la ut ut, så fikk jeg selskap av Johnny som kom helt fra Borkenes, Trude, Wenche, Siv og Evy. Det var jo helt perfekt føre til å ha med et par ferskinger på tur, også.

Det skyet delvis over, men det ble kult lys både her og der rundt oss. Her er det Siv som beundrer den opplyste Møysalen.

Det var rett og slett fine omgivelser å padle i her.

Etter hvert fikk vi også padlet litt «imellom». Det gjør vi jo stort sett, når vi kan. Fordi vi kan. Det er jo skøy.

Dette treet har tatt en utfordring, kan man si. Vokse seg så pass stor i en steinsprekk er imponerende.

Falkfjorden, som var ett av målene vi hadde satt oss med turen. Vi synes vi så godt hele fjorden herfra, så vi gadd ikke padle helt inn. Det så ikke ut for å være så veldig mye interessant der.

Wenche har vært i området før i annen type båt, og kjente til denne lille perlen. Denne hadde jeg sansen for, her må det da være enda flottere når det er sommer. Dette blir neppe siste gang jeg stikker innom her. I dag ble det bare en kort beinstrekk før vi padlet videre.

Trude har øynene med seg når hun padler, og la merke til denne her. Det er veldig klart vann ennå. Det kan se ut for at noen har rasket med seg fileten på den, og latt resten ligge igjen. Synes han var litt kul likevel. Merkelig at ikke noen krabber, snegler eller lignende har funnet den, men. De kommer vel sigende etter hvert.

Pause for å se på dau fisk. Finneren av liket i gul kajakk. Finnerlønnen ble dette bildet i bloggen, uvisst hva hun synes om det.

Flere på tur etter for å se på dau breiflabb.

Etter den stoppen padlet vi litt imellom, før vi satte kursen mot øya vi skulle ta en litt lengre pause på; Slåttøya. Trude er kjent i området, og her skulle det være fint på den sørlige stranda. Underveis så vi forresten ei nise også. Men de stikker jo så snart noen setter kursen mot dem, som regel. Så også i dag.

Her er tracket fra turen. Nordligste øya er Slåttøya, Holdøya er den i vest, med vei på.

Det hadde hun rett i. Fyre bål kan hun for øvrig også, det var i full flamme før jeg rakk bort. Jeg som hadde med juksefyring og alt, men hun klarte seg uten. Bålet var også plassert sånn at det ikke ble fæle merker oppetter stein/svaberg. Sporløs ferdsel, ganske tett på i hvert fall. Poeng.

Foto: Evy (glemte jeg da jeg la vannmerket... Men det var på min forespørsel og kamera)
Jervendukbanden måtte foreviges. Det er ganske god kamuflasje altså, det er det virkelig.

Husker ikke hva jeg sa her, men det fungerte i hvert fall veldig bra for å få smilet fram. Burde ha notert meg den, antagelig.

Flott plass dette også?

Jeg har jo gjort aprilrulla tidligere, men cluet er jo strengt tatt å få rulla helt på plass igjen, nærmest bombesikker. Der er jeg ikke ennå, så jeg tok mot til meg og øvde et par ganger. Øvde også litt på sculling, det er lenge siden jeg egentlig har gjort ute, og ikke minst - med trekket på. Det gikk sånn passelig. Men sånn static brace turte jeg ikke å prøve, selv om jeg faktisk fikk det til i bassenget. Vi får se hva som skjer neste gang - kanskje. (Foto: Wenche Edvardsen)

Det var fortsatt blankstilla da vi tok fatt på returen til Holdøya. Vi bestemte oss for å padle rundt den, siden det var så fine forhold.

Rett og slett en veldig flott ettermiddag. Angrer på ingen måte på at jeg prioriterte dette i dag, nei.

Evy i en slags solnedgang. (Egentlig en god stund til sola gikk ned, men det så sånn ut siden det var litt overskyet her.)

Trude med Hadseløya bak.

Strøna er ganske flott? Skal visst være flott utsikt der oppe fra også.

Turen ble en drøy mil, vi hadde rolig tempo og koste oss og skravlet underveis.

Men så, en stor overraskelse for min del! Det er jo en holme i Svellingan som heter Jorda. Den har jeg padlet rundt to ganger, for jeg synes det er litt kult å padle rundt jorda. Det er det garantert ikke så mange som har gjort, særlig to ganger. Men nå har jeg padlet rundt jorda TRE ganger! For her er visst også en plass som heter Jorda, og den var vi rundt! Det skulle jeg jo visst på forhånd og fristet med. Eller, man får kanskje ikke så mange med seg på å padle rundt Jorda, det høres jo veldig langt ut. Men dette ble altså bare ei drøy mil.

Veldig kult å oppdage dette. Bare synd det da ble straks mindre eksklusivt å padle rundt Jorda, denne er jo veldig lett tilgjengelig i forhold til den ute i Svellingan. Og nå har jeg fortalt alle det. Dumt.