Etiketter

Påfyll med snø, og Vikøya i boks

I dag skulle jeg egentlig på trugetur i marka. Har en plan om å ikke bare padle i år, nemlig. Disse trege kajakkene man sitter fast i har fjernet all kondis, noe må gjøres med det. Men i dag var det så dårlig sikt ute, at jeg fant det bedre å ta en padletur langs fjæra, da vet jeg i hvert fall hvor jeg er. Dessuten var tørrdrakten enklere å få på enn gammelt turtøy som har krympet mistenkelig mye...

Hjemme var det ikke et vindpust, ellers fint.

Det var mye fugl å se i dag. Mange flokker ærfugl, skarv, teist, ørn, måker så klart, og fjæreplytter. Dessverre verken praktærfugl eller alkekonge. Nå er det lenge siden jeg har sett dem.

En liten pitstop ved Verholmen. Dro videre nokså tvert, her var det lite å finne på.

Jeg kom på at Vikøya jo er en 10 på skjæret-post, så jeg satte kursen dit. Bølgehøyden økte fra 0 til 15 cm, mer skal det ikke til før tempoet mitt øker. Alt er bedre enn peise flatt. 

Posten er i boks!

Dette er en annen furuklynge på øya. Neste gang jeg skal campe i hengekøye på øya, tror jeg sannelig at jeg skal prøve disse her. De så kule ut. Men den prikken til venstre i bildet, det må da være dagens ørn?

Joda. Og da jeg padlet bittelitt videre dukket det opp en ørn i et tre også. Det er nesten bankers å se ørn her på øya.

På enden av øya ble det nok en pitstopp, her med kakao. Den rare tingen oppi er en tangpinne som jeg brukte for å røre ut pulveret. Sto fint i stil til kakaoen. (Spork var glemt hjemme...)

Etter å ha rundet Vikøya satte jeg kursen til Jennestad Handelssted. Det var høyt nok vann til å komme seg under brua, men her har de jammen satt opp en sperre! Slipp meg inn! Niks. Nuvel, ser ut som det ligger en del is så det hadde vel ikke blitt så mye padling her uansett.

Det kom sigende noe nesten svart inn fra siden... Hm.

Tenkte jeg det ikke. Rart at skyer med snø er mer svarte enn kritthvite. Men snø var det.

Mye snø ble det. Men det var egentlig ganske fint, alt ble jo hvitt. 

Jeg kom ikke så langt opp her, dessverre. En eller annen gang skal jeg komme meg så langt opp at jeg får padlet under hovedveien. Men det ble ikke i dag heller.

Vinter-kamo på kajakken.

Wohoi!!! Et glimt av nesten blå himmel!

Pipipipiiip. Fjæreplytt. Så nesten ti stykker tilsammen på turen tror jeg.

Nå gikk det små elinger på andre siden av sundet, men de nådde ikke meg. Krysset ikke sundet i dag siden det var tidvis så tette byger. 

Bortover mot brua var det jo nesten så det klarnet opp, rett og slett. 

Dette skulle bli et kult bilde med veldig flott lys, men det skjønte ikke kameraet helt. Lavvoen er i hvert fall penere i vinterdrakt. 

Da jeg gikk i land hjemme viste det seg at den her hadde sneket seg innpå meg, helt uten at jeg hadde hørt den. Kanskje ikke så rart, for den lille vinden hadde snudd så jeg hadde et vindpust rett inn i ørene det siste stykket. 

Kom i land i tide, før denne nye elingen på tur inn nordfra. Fin tur, dessverre fikk jeg ikke invitert noen med, siden jeg trodde jeg skulle noe helt annet til jeg begynte å kle på meg drakten. Nuvel, neste gang kanskje.

Nok en kjølig men strålende dag på havet

Søndag var jeg i tvil om jeg skulle utpå. Det var enda litt mer iskald vind fra øst. Den har jeg ikke helt sansen for. Jeg droppet plan A fordi det meldte mer vind utover dagen, og jeg ville ikke risikere å bli værfast, eller ta større sjanser enn ønskelig midtvinters. Det er svinkaldt i vannet, og jeg hadde ikke jervenduken med. Det ble en ny tur ut fra Straumsnes. Tok en liten tur opp pollen først, der er det bygget enda litt mer på gapahukopplegget på Ringstad siden sist ser det ut for.

Jeg tok turen over til Finnøya i dag også.

Dagens himmel.

Herlig i dag også.

Innover Jørnfjorden var isen borte i dag, der den sperret veien dagen før.

Selv om det var kaldt uten Jervenduk måtte jeg ta meg en tur på land i dag.

Yr hadde meldt en god del skyer. Det ser sånn her ut... 

Innover Eidsfjorden.

Fruktsuppa var varm, kjekt for fingrene også. Det var egentlig fristende å stappe dem nedi, men det ville nok gjort mer vondt enn godt.

Sola varmer. Dette rimet er straks vekk. 

Tilbake på Straumsnes tok jeg meg en tur under kaiene før jeg gikk i land.

Det ble en kortere tur i dag, fordi det var så kaldt. Etter turen var det samme fargesprakende showet som dagen før. Her er Tjønna på Ramberg.

Her fra Haugen, sett mot Malneskirka og utover. Fin tid, dette.

Solturen ble sein i år

En noe treg start på det nye året, men her kommer årets første tur – og årets første tur med sol, ikke minst. Dette er altså årets første glimt av sol sett fra kajakken, stort bedre blir det ikke.


Jeg startet fra Straumsnes, her er årsaken. Jeg tok tidligere et bilde av en sjønellik, og la i ettertid merke til noe annet på bilde som jeg ikke klarte å identifisere. Ragni har ofte svar, og hun mente det måtte være en sjøpung. Det tror jeg også nå, for det var ganske mange der. Har aldri lagt merke til dem før nå som jeg vet hva det er. (De bleike larkene på bildet.)

Tenkte å samle første 10 på skjæret-posten med det samme. Satte kursen mot Finnøya, og innover mot Jørnfjorden. Det er en stund siden jeg har padlet rundt hele øya.

Det blir enda lenger til, for her møtte jeg is og den var ganske tykk. Kom ikke lenger enn til de løse flakene, så var det stopp.

Posten fikk jeg imidlertid samlet likevel, jeg bare snudde og padlet andre veien.

Deretter satte jeg kursen mot Hongværan. Det var forbausende mye vindbølger til å være helt vindstille, om man kan si det sånn. Etter hvert kom vinden også, da hang det mer på greip. Ikke mye, men sånn at det ble litt gøyere å padle. (Og sprut på linsa... Må til med noe rainex der ser jeg.)

På Hongværan var det flott lys og ei stille bukt for snikvinden. Denne østavinden er svinkald, altså.

Jeg gikk i land her selv om jeg hadde glemt jervenduken. Rygget litt her på stranda for å ta et bilde, og datt rett på ræv - noe GoProen tydeligvis fanget...

Men bildet ble fint da? Verdt all sanden jeg fikk på meg? Litt usikker på akkurat det, må innrømmes.


Tykje i solnedgang.

Reservat og ilandstigningsforbud, men ikke nå. Derav besøket.

Her går det egentlig an å padle gjennom. Men det dundret innimellom godt inn der fra begge sider, noe kaotisk og jeg var alene uten hjelm så det fikk være i dag. Jeg var mer på slaraffentur, har jo ikke padlet noe særlig i det siste.

På retur fikk jeg et herlig lys. Alt var badet i et slags gullskinn!

Her er Gullet som sørget for det. Det var skikkelig herlig å komme seg ut på tur i sola igjen. Jeg tror det er sånn det føles om man venner seg til å gå rundt med vekter på føtter og armer, og så tar dem av. En lettelse, rett og slett.

Som sagt...

Nydelig. Men nå var det slutt - samtidig som det virkelig startet.


Herlig skjær i fjellene.

Flytebryggen var noe hårete i dag kan man si. Rim kan være ganske kult.

Straumsnes havn, «Svanen» i vinterskrud. Litt skrapejobb her før man evt. skal ut på tur. Det slipper i det minste vi med kajakker.

Seilbåten ligger også til kai for vinteren. Det er litt synd, for det er utrolig flott nå om vinteren, fikk jeg nok en påminnelse om. Det er helt utrolig for en sikt det blir i havet om vinteren, og jeg så ikke en eneste båt under turen. Helt alene, havet for seg selv, fenomenale farger og både luft og hav er skarp og klar. Fenomenalt.

Som nevnt, da solen gikk ned begynte det virkelig. Helt absurde farger på himmelen, dette yter ikke virkeligheten rettferdighet overhodet. Men hadde jeg lagt ut et bilde som så likt ut, ville du trodd det var mikset i Photoshop i alle fall.

Vinterpadling er ikke oppskrytt. Kaldt, men verdt det når man først kommer seg ut.