Etiketter

Havheng, Annfinnslett til Vestre Oksøy i Svellingan

I fjor dro jeg på et lite solo-havheng i midten av april. Nå involverte jeg klubben, og sørget for et åpent havheng for alle. Værmeldingen var suspekt på forhånd, vinglet og til dels truet. Jeg la opp en worst case plan, og vi satset på tur likevel. Men Stein-Evert hadde lovet å ta med tarp, så dette kunne bli bra selv med noe regn.

På turen ut til Lødingen Vestbygd var det som vanlig mye å se allerede langs kjøreturen. Først rein, så denne karen her, og like etterpå sprang en hare over veien. Det skal ikke stå på det.

Vi testet ut en ny utsetting jeg var anbefalt av flere. Litt kortere å kjøre til enn Naustvika blant annet, vi satte ut fra det gamle steinbruddet ved Annfinnslett. Det var greit nok, og her skal det mer til før biler blir i veien. Men det er litt shabby sted. Da vi var klare for utsetting kom det et par padlere spaserende (helt uten kajakk og utstyr, altså), den ene viste seg å være bloggleser. Så "hei damen, takk for sist" hvis du leser her nå. :)

Utsetting gikk greit, jeg hadde med stroppene så vi kunne være fire stk på hver kajakk. Det er virkelig kjekt å ha! Tenk at jeg har padlet så lenge uten. Konklusjon - man bør egentlig være minst 4 på tur med lastet kajakk. Her er de som trosset værvarslet som antydet mer enn yr på natta: Sara borterst, Stein-Evert og nærmest Jan Viggo. De er ganske vanntette, antar jeg, i motsetning til de som ble hjemme.

Joda, det var litt grått. Litt vind var det også, men slett ikke avskrekkende. Ikke var det neglebitt-temperatur heller! Endelig!

Dette her lurte vi litt på hva var. Det var et pussig sted å ha hatt en kai, det er jo en liten øy. Og den måtte ha vært lang for å nå bort til venstre i bildet der man kunne gå. Og den lille "veien" som var murt opp så ikke bredere ut enn en sti. Snodig. Hva har det vært, tro?

Det var ikke voldsomt mye å se på turen, men så var det ganske sent og det var i hovedsak bare en transportetappe i alle fall. For litt "underholdning" underveis padlet vi rett ut til nærmeste holme og fulgte litt småholmer bortover. Videre rett ut så vi ei lita strand, men det var vrient i gråværet å se hvor langt unna. Det var jo rett i retning Ramnøya, men den skulle jo ligge på tvers. Kunne det være så lav fjære? Og så små holmer imellom? Nuvel, det fikk vi sjekke nærmere senere. 6 km var det bort til øya. På Rotvær var det målt jevnt frisk bris utover kvelden, men det hadde ikke vi så mye av. Hele Svellingflaket tar nok av litt ja.

Her kommer de på rekke og rad inn til stranda på Vestre Oksøy.

Framme!

Sånn var ruta utover. Har aktivtert Spotn nå, sånn at det går an å følge med hvor jeg padler om man vil.
Så var det bare å sette opp det man hadde med seg. Vi hadde jo invitert markkrypere (teltere og denslags folk) til å være med, så Sara og Jan-Viggo hadde med telt. Det er lov. Stein-Evert hadde med hammocken. Det hadde som vi ser jeg også.

Meeen siden det skulle regne og hadde et flunke nytt telt liggende utestet, så satte jeg også opp et bagasjetelt - Hilleberg Rogen så klart. Det var dessuten greit å ha backup om det skulle blåse og regne sidelengs, da kunne det kanskje bli vått i køya, hva vet jeg. Det var første test av køya i regn med mulig vind.

Kassen med boka står her fremdeles, og det var en del som har skrevet i den siden sist, det er skøy. Da får den stå her videre, det er tross alt ikke så mange som er satt ut. 

Herlig sted! Selv om det var litt smågrått!

Men det var en del søppel, det så vi allerede på avstand. Du la sikkert merke til den blå, store sekken midt på stranda i forrige bilde, og denne her var også synlig på god avstand. Det er mye søppel i fjæra overalt! Her lå det strødd. Fysj.

 Men det var også fin natur, sånn som rosenroten som er i full fart nå.

Den er fin. (Dette er litt juks, bildet er tatt dagen etter så det er sol på dråpene.)

Stein-Evert hadde som lovet tatt med tarp. Attpåtil var det en av de jeg vurderer å kjøpe, så fikk jeg sett den. For jeg skal ha tarp, det er i grunnen et must for sånne turer. Presenning tar for stor plass. Frisport sin var helt grei, rimelig og middels pakkstørrelse. Det ligger vel an til at det blir en sånn.

Bål ble det også,  jeg fikk stekt ostesmørbrødet jeg hadde med. Lettvint og godt. Jan Viggo var litt småmisunnelig på oss andre som hadde diverse stoltyper med, men jeg synes nå det så ut som han hadde det mest behagelig, der han lå på en myk duk i lyngen, foran bålet. Han var forresten veldig god med bål, det har han gjort før.

Søplete utsikt fra hengekøya. Det må vi nesten gjøre noe med. Men nå skal det soves, etter en trivelig kveld ved bålet.

Stay hungry? Hva er det for tull, amok, hvorfor skal man det? Jeg sovnet til fuglesang og sov egentlig ganske godt, til jeg våknet og hadde skikkelig vondt i hofta. Det var så vondt at jeg vurderte å legge meg i teltet. Har aldri skjedd før, dette. Men jeg prøvde å legge meg på magen, og det funka. (Ja, det går helt fint an å ligge på magen i denne hengekøya. Null problem.)

Da vi våknet langt på dag, var det klarnet opp! Solskinn! I løpet av natta hadde det vært oppi stiv kuling på Rotvær, men det hadde vi nå ikke merket noe til. Vinden var løya og enda svakere enn dagen før. Ikke hadde den dreiet ennå, heller. Hurra.

Fabelaktig flott, så hvor i all verden var du som ikke var med? Denne gikk du glipp av.

Til og med bekkeblomen har kommet i sving nå, og lyste opp.

Vi tok oss en liten ryddesjau før vi forlot, blant annet fordi det var så fint vær at vi hadde ikke noe stress med å komme oss på havet. Var ikke denne (halve) brillen flott? Det var jo sol, så solbrille var passende å finne.

Vi fant mye annet også, det aller meste var som vanlig plast. 97 prosent-ish.

Vi stopper her, så kommer det ny episode med turen tilbake litt senere. Da får du blant annet se en stor frynsesnegle! Den er tøff. Den som leser får se.

Nærtur i hammocken

Padleklubbens avdeling i Narvik la ut melding på FB med bilde av en hammock, og antydet uteovernatting. Selv hadde jeg avlyst overnattingstur ettersom jeg var hardt rammet av noe forkjølelsesdrit. Men dersom jeg bare kunne hoppe rett fra varm sofa til hammock? Det var bare å ta frem drillen og skru opp et feste i husveggen, vips, så kunne Amoken henges imellom storselja og huset.

Her kunne jeg jo til og med se detektimen, wifien nådde jo ut hit. Jo, dette var saker. Attpåtil med utsikt til skipsleia, så jeg gledet meg til å se hurtigruta Finnmarken gå forbi midt på natten. Den er vel her i tretiden en gang.

Midnattsola kommer ikke før om enda noen dager til, men jeg var også spent på hvor tidlig sola ville stå opp. Det kan ikke være så lenge den er nede nå heller. Flotte farger fikk jeg å se på, alle veier. Vet ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette før.

Etter en liten stund kom det tøffende en sjark forbi. Folk ville ha direktesending på Facebook, men det fant jeg ingen steder å ordne. Vet det går an på datamaskinen, men jeg var jo på telefonen. Må sikkert ha en app for å kunne det, jeg har ikke det. I hvert fall så kom sjarken ganske langt mens jeg lette, så den er veldig liten på bildet... (Den lille prikken over nausttaket midt i bildet...)

Jeg sovna, og sov så pass godt at jeg enset ikke hurtigruta da den må ha gått forbi. Men her er i hvert fall NSO Crusader.

Amok Draumr 3.0 er god å sove i. Men jeg glemte mitt eget supertriks for å sove godt i telt/ute/borte - ørepropper. Derfor våknet jeg noen ganger i løpet av natten likevel, selv om jeg sov gjennom Hurtigruta. Fuglene holdt et skikkelig leven, ikke minst hordene av gjess som flyr att og fram for tiden. De beiter seg opp før de flyr videre nordover. (Men jeg fikk null gåsedritt på køya, heldigvis. Flaks.)

Anbefales. Når jeg ikke turte å ta sjansen på en lengre tur, var dette absolutt en grei erstatning, framfor å ligge inne i senga. Det er blitt så pass varmt nå, at det ikke ble kaldt heller, selv uten jervenduk.

Ettermiddagstur i Lifjorden

Sist torsdag hadde Vesterålen Turlag padletur i Lifjorden på programmet. Siden jeg skulle være turleder la padleklubben også sin torsdagspadling dit, så slapp jeg å være to steder på en gang. Ei måtte melde avbud i siste liten, men vi ble likevel fem på denne turen. For noen var dette årets første tur, så vi  hadde bestilt fint vær og det fikk vi.

Fjordpadling kan være så ymse, men Lifjorden er vel en av de bedre, for slike småturer. Ytterst er det litt holmer, og kule formasjoner.

Det er mye sandbunn her også. Turistene jeg var med innover her i fjor, syntes jo det lignet på Karibien. (Da tror jeg verken de så opp på fjellene, eller kjente på vanntemperaturen.)

Vi snirklet oss litt innimellom holmene, strake veien ville jo blitt ganske kort.

På Andøya ligger snøen enda tett på toppene.

Fjellene i Lifjorden er så pass bratte at det har smelta litt mer.

En nydelig dag, rett og slett.

Trudes kajakk er så gul som det går an, den lyser skikkelig opp på bildene. Dekorativt!

Snirkle snirkle.

Rødt er dekorativt det også, mer på nært hold. På lengre hold vises det mindre.

Her er vi spente. Det er to "kroker" innover Lifjorden, den ene kan padles men den andre ikke. Jeg trodde kanskje det var her det kunne padles gjennom, men det er drøyt å si at jeg var sikker. Skulle ha sjekka det på forhånd, men jeg begynte å bli syk tirsdag, og nå på torsdag var jeg både snørrete og noe feberbefengt. Så akkurat det hadde jeg ikke huska.

Strålende vær, strålende smil.

Vi kom oss gjennom der vi skulle, og fant frem til Straumen der vi hadde tenkt å gå i land. Det var passelig stor fjære, så strandtunga ut i fjorden lå oppe av vannet. Den er ganske tøff. Nå har vi også dokumentert en post på 10 på skjæret.

Fellesbilde med alle på, i en lun krok for den lille sniktrekken. Det er straks midten av mai, men den store varmen har ennå ikke kommet. Den skulle vært kommet i dag lørdag etter et tidligere værvarsel, men Yr har begynt forskyvingstaktikken sin. Nå skal det ikke bli tosifret før på tirsdag.

Han Tykje (kajakken) og strantunga, utsikt utover fjorden.

Det ble en fin tur innover. Ikke så lang, men for en ettermiddagstur så tidlig på sesongen er det greit nok. For noen var det også en test, og kunne ikke padle så langt. Da er det bedre å legge litt tid på land også. Men bål ble det ikke i dag.

Jeg fikk imidlertid testa varerommet i bilen min. Jeg kjørte direkte fra jobb, og tok meg ei ettermiddagshvil mens jeg ventet. Det var det helt fin plass til baki der, selv om liggeunderlaget var bittelitt for langt. Det er lengre enn meg, så jeg fikk fint plass selv. Veldig kjekt, da har jeg jo nesten campingbil.

Nye Hilleberg Rogen

Hilleberg Rogen, redesignet utgave. Det meste er likt, men noen detaljer er endret. Jeg kjøpte jo den første utgaven i høst, men den viste seg i litt regn å være lekk. Jeg ventet til ny utgave med å få nytt, og tett før påske kom det. Eller, det kom feilsendt den gamle utgaven en gang til, når jeg tenker meg om. Like etter påske kom det nye, som vi ser på bildet her.

På dette nye teltet er det nytt opplegg for stengene, som før ble tredd inni en malje i enden. Men her er det stangkanaler som her i enden er stengt, med en litt underlig flapp som i grunnen ser litt billig ut. Men det funker helt sikkert.

I den andre enden er det en slags kopp som man setter stangen nedi. Jeg synes denne også ser billig ut, men det funker i hvert fall greit både å sette stanga nedi, og når man skal løsne igjen.

Her ser vi endringen som betyr mest for meg. Duken på ytterteltet er skjært på en annen måte. Ikke i rett linje mellom stengene, men en bue. Dette gjør at ytterteltet går helt ned til bakken og dekker hjørnene på innerteltet i mye større grad enn før. Da slipper jeg nok dam i teltet! (Jeg bare antar at jeg ikke er den eneste som har opplevd det, ettersom de gjør akkurat denne endringen.)

Dessverre måtte jeg sende også dette teltet i retur. Ved første gangs oppsett fant jeg dette pussige merket i teltduken. Det var så lite at jeg syntes det var litt mye å bry seg med, men samtidig ble jeg litt bekymret for styrken på duken, så jeg spurte om dette var vanlig. Klar reklamasjon, fikk jeg beskjed om. Så da ble forrige telttur også avlyst, i påvente av enda en ny forsendelse. Men nå håper jeg at jeg er ferdig. Personlig tror jeg ikke dette er feilproduksjon fra Hilleberg, jeg har mer tro på at stenger som ligger pakket inni teltet kan gjøre sånn når de sender teltet i pose istedenfor i eske. Selvsagt helt umulig å vite, men jeg klandrer ikke Hilleberg for denne, i hvert fall.

Jeg har god tro på denne nye versjonen, så nå er det bare om å komme seg ut på overnattingstur for å teste. :)

HER er førsteinntrykket av Rogen, gammel utgave. Lager nok en review når jeg har brukt det litt, sånn totalt sett og de nye løsningene mot de gamle, antar jeg.