Etiketter

Torsdagspadling Reinsnesøya

Hos oss varer 10 på skjæret hele året, så vi samler fortsatt. Dermed var det på tide å ta en torsdagspadling til Reinsnesøya. Flatt hav og flotte farger på himmelen, var planen denne ettermiddagskvelden.

Wenche, Sara og jeg fikk selskap av Monica og Roger, som er nokså nye padlebekjentskaper. Flott at nye kommer med! (Bildene i bloggen er selvsagt klikkbare)

For Roger var det andre turen i flunke ny kajakk, det er jo også stas selv om det ikke ble HELT jomfrutur. Den snek han seg nemlig til med Monica dagen før. Fullt lov, min egen feil at jeg ikke husket å ha kajakken med til Myre på onsdag.

Ikke riktig like stas å padle forbi en komling (bæsj!) på tur ut av småbåthavna. Flott utsett ellers, men det stinket kloakk og andre stygge saker, og jeg så altså en bæsj. Maurnes anbefales ikke for utsetting per i dag, om dette er vanlig kost.

Men videre var turen flott, med Gavlfjorden og Reinsnesøya foran.

Til venstre bivånet vi solnedgangen og gyldne farger.

Reinsnesøya! Here we come!

Det gikk ganske så tregt, rett og slett fordi det var så flott at det stort sett fra minst en som drev og tok bilder jevnt hele tiden. (Ikke samme person altså, det byttet vi på.)

Sola krøp sakte, stadig nedover. 

Vi nærmet oss øya omtrent like sakte.

Dessverre akkurat litt mye skyer der borte, jeg hadde bestilt noen men litt mindre. 

Flatt hav, manter i sjøen, og etter hvert så vi en sel også. Men da tok jeg ikke bilde, den var litt langt unna.

Etter hvert kom det også et par niser til selskap. Vi lå lenge og så på dem, tror de må ha funnet noe å beite på her i området, for vi hørte dem senere også.

Vi så flere gode båltrær underveis, men plukket ikke opp noen. Her på baksiden av øya var det også en liten strand.

Her padler vi imellom – siden det går an.

Vi gikk heller i land på yttersiden, sånn at vi kunne se de siste restene av solnedgangen. Nisene forpurret ilandstigningen litt, vi kom noe sent. Innlagt øvelse – kronglete ilandstigning.

Annen variant av kronglete, jeg gikk heller på én stein enn mange. Hver sin smak. Alle kom seg i land.

Sara fant en fin bålplass, Roger hadde med ved og fyring og vi fant litt i tillegg pluss at Wenche hadde med opptenningsgreier med futt. Så det ble en fin stund rundt bålet mens det mørknet til.

På retur ble det mørkepadling, for noen var det første gang. Alltid like artig å se hvor mye landskapet forandrer seg med lyset. I mørket legger man merke til andre ting. På retur hørte vi også en lyd av enten fugl eller dyr. Det kunne ligne på kallesignalet til oteren, vet ikke om noe annet det kan ha vært.

Flott tur, og noen nærmer seg neste lodd i 10 på skjæret-lotteriet faretruende nå. Selv har jeg ikke så mange poster igjen å velge i, jeg har vært innom de fleste.

Førsteinntrykk Hilleberg Rogen

Hilleberg Rogen, endelig kom det i posten. Det var bestillingsvare, så jeg har ventet en stund. Men nå har det kommet, og det virker heldigvis lovende så langt.

Rogen i midten. Enmannsteltet Tarptent Scarp 1 til venstre, og tomannsteltet Hilleberg Staika til høyre.
Jeg liker veldig godt enmannsteltet, men det har plass til litt lite bagasje når det ikke er varmt og tørt i været. Og så er det ikke selvstående, jeg må ha minimum fire plugger ned. Så langt har det gått bra, riktignok.
Staika er solid, flott, selvstående og med god plass, men det er for stort for meg til å drasse med meg i kajakken. Jeg får rett og slett for lite plass til andre ting, så det blir aldri valgt. Flott telt for når man er to, eller jeg camper kort fra bilen, men ikke egnet som kajakktelt for bare meg.

Så nå håper jeg at Rogen er mellomtingen jeg savner. Det står greit av seg selv - men de to forteltene trenger en plugg for å strekkes ut. (Det som blir til høyre og venstre på dette bildet.) Jeg vurderte også Exped Mira II, det tar også liten plass, to innganger og er tomanns, men sånn som jeg forstår det må inner- og ytterteltet settes opp hver for seg. Utelukket.

Dette er jo gul label, lettvektstelt. Pluggene er altså bittesmå, over grensen til det latterlige. (Det synes de antagelig selv også, ettersom det er avbildet andre plugger i bruksanvisningen...) Men jeg har andre plugger jeg kan ta med, så det er ikke så farlig.

Forteltet strekkes ut, her er det mulighet for å stramme litt inn. 

Man kan jo også rulle «døren» opp, men om man gjør det i en fei blir den hengende sånn her.

Dette er vel ikke helt typisk Hilleberg, men jeg synes det var en helt ok løsning. Pinne i hull istedenfor stangkopp. Det kan ha med at det er ganske likt som på Scarp-teltet mitt, men jeg hadde i hvert fall null problemer her. Synes det var enkelt og greit, men vet de har fått tilbakemeldinger på dette og gjør det på annet vis fra 2017-modellen. 

Har også hørt at det ikke skal være helt lett å få duken stram, det er jeg mer enig i. Vet ikke hvordan jeg skal få strammet dette, ser ut som en liten potensiell vannsamler? Forhåpentligvis ikke.

En ting jeg ikke liker med Hilleberg er dette spagettiopplegget deres. Irriterende å måtte kjøpe detaljer fra andre teltprodusenter for å hanskes med dette – det er tross alt svinedyre telt, da kunne de godt hatt en løsning på det selv. Bardunene er for øvrig også tynnere på dette teltet enn Staika – som det meste andre. Lettvekt og mindre plasskrevende.

Teltet har selvfølgelig to åpninger, det har alle mine telt. Det første teltet mitt (Exped Orion Extreme II) hadde det, så det er helt uaktuelt med noe som har færre. Der det er myggnetting er det kun myggnetting. Spent på hvor kjølig det kan bli i litt vind. 

Akkurat som på Staika, når man ruller opp «døren» (her gjort ordentlig) så kommer den innenfor veggen, sånn at eventuelt vann renner ned på innerteltet. Hva som er lurt med dette har jeg ikke skjønt, men har heller ikke teltet i regn/mye fukt, så vet ikke om det har noe å si i praksis. Synes bare det ser lite lurt ut.

Det går imidlertid an å rulle opp den andre klaffen også, da tror jeg det ble mindre sånn.

Jeg synes det er stilig, og lovende så langt. Har tro på dette. Som vi kan se godt av bildene så har dette teltet luftingen nede, ved at ytterduken ikke går helt ned. Spent på hvordan dette funker. Det må vel bli en testtur om ikke så lenge.

Høydal – Våje, 10 på skjæret

Sist lørdag var jeg innstilt på kjedelige ting innendørs, for jeg trodde det skulle bli overskyet. Da jeg våknet til blå himmel og null vind, var det bare én ting å gjøre. Jeg pakket i all hast og kom meg av gårde, for å samle en ny post i 10 på skjæret – Våje. Dessverre var det ikke tid til å jakte på selskap, jeg våknet litt seint.

Jeg startet fra Høydalen. Hvorfor et område skog er uten blader allerede lurte jeg litt på, men har ikke funnet svaret. Er det en tresort som mister bladene lenge før de andre?

Det som står i fjæra er for øvrig nymotens fiskehjeller. Konstruksjon i metall som er noe mer solid enn de gammeldagse av tre. Men stokkene man henger fisken på er fortsatt treverk.

Myre havn er jo utbedret de siste årene, noe som betyr at det har kommet en laaang molo ut fra havnen siden sist. Det gjør at man ikke ser mindre båter på tur ut, før de plutselig dukker opp ganske langt ute. Det var litt ekkelt med så liten oversikt, så jeg valgte å krysse Prestfjorden et stykke ut, og det kom heldigvis ingen båter på kryssende kurs. Det kunne kommet plutselig på.

Jeg droppet Nordsanden denne gang, siden det var så sent på dagen. Dersom det ble tid skulle jeg heller tar en tur innom der på retur, tenkte jeg.

Det var lite bølger men litt drag i sjøen. Flott dag.

Kort vei fra hav til fjell her ute.

Det var ikke så veldig mange steder å padle mellom, men jeg benyttet meg av de som var.

Lykta på Våje. Jeg har ennå ikke helt vennet meg til at det kom ei ny her for noen år siden, men den er jo også fin. Den rustne var litt mer særpreget, bare.

Ti på skjæret - Våje i boks! Begynner å bli en del skjær på meg nå.

Årets korsedderkopper var begynt å bli størrelse på, men var ikke riktig så store eller så mange som forventet. Det er jo sent på året nå.
De er litt kule på undersiden også, så lenge man slipper å være borti dem… Kule å se på, men der stopper det.

Nydelig, rett og slett.

Opp av asken på Sørsand har det steget et nytt hus. Det brant jo helt tilfeldigvis, gammelhuset som bare sto der.

Det blir ikke verst sted å bruke fritiden sin på dette her, ser det ut for.

Jeg spiste meg litt mat og tok fatt på returen. Det var en fin dag, så det var bare å snirkle litt mer imellom her og der, deilig med sjøluft og bruset på yttersida. Synd å ikke ha tid til å få med seg flere, men i dag hadde jeg også litt behov for å være alene og i fred, egentlig. Så det var greit nok, alt i alt.

Denne er det ikke mye igjen av lenger. Sjøsprøyten tærer sakte men sikkert. Men den er neppe så mye i bruk lenger, heller.

Søsteinen. Sist jeg padlet her dro jeg på innsiden, men det var litt for mye trøkk til å gjøre det helt alene i dag syntes jeg.

Herlige fjell.

Her kommer man imellom!

N-28-Ø på tur til heimehavna. Emil Leander heter den, ser det ut for. Dessverre flatet bølgene etter den ut før de nådde meg. :(

Det er helt tydelig en del fugler som har myteperioden sin nå, for det var stadig fjær som fløt rundt.

Det ble tid til å ta en tur innom Nordsanden. Jeg skulle se til 10 på bølgan-boksen som Brottsport satte ut her for noen år siden. Heldigvis var jeg med da Remi satte den ut for dem, ellers hadde jeg nok aldri funnet den. Her inni buskaset står den, du kan såvidt skimte den midt i bildet om du ser nøye.

Festingen hadde faktisk holdt helt fint. Men ikke én person har skrevet seg inn i boka. Jeg tok hele boksen med, nå har vi sporløst opplegg med bilder istedenfor disse boksene plassert ut i terrenget.

Nordsanden er ganske stor. Det er en del hus her, men de ligger i motsatt ende. (For øvrig en av strendene her som ikke er sånn kritthvite. Greit å huske. Den er fin likevel.)

Jeg krysset over til moloen, og fulgte den innover. Her har jeg kommet litt utenfor Vorneset – det ser ut som noen har brukt dette til søppelplass. Hva er det med disse folkene som synes det er greit å tømme søppel i naturen? Hvem er de? Skulle gjerne hatt meg en prat med noen sånne, for jeg lurer veldig på hva som foregår i hodene på dem når de gjør det.

Denne båten fant jeg ikke helt ut av. Det sto ikke nummer på den, men den drev og sjekket noen teiner så det ut for. Men det så ikke ut for at det var så mye i dem, ikke mens jeg så på i hvert fall. Krabbeteiner?

Dagens rute.