Etiketter

Børøyaracet 2017 - Padledagen

I år ble Børøyaracet og Padledagen lagt til midten av september, og vi var litt spente på hvordan det skulle gå. Tidligere har vi hatt det i juni. Vi skulle ha vanlig opplegg, med konkurranse (og turklasse) rundt Børøya, vaffel- og loddsalg, prøv padling, grilling og sosialt - nytt av året var rekordforsøk med firer-kajakk. Spennende.

Trofaste Adam og Stein-Evert stilte selvfølgelig opp i år også, og hjelper her til med rigging. To flotte flagg fikk vi fra Padleforbundet et tidligere år, de kommer godt med for å synliggjøre at noe foregår her.

Vi solgte kaffe, vafler, medlemskap og sånt så klart, kjekt om vi klarer å få inn litt ekstra penger i kassen også. Flyers og visittkort var trykket opp, og ble så klart delt ut gratis.

Oi oi, her er turklassen allerede i gang! I år gjorde vi det enkelt, de som ikke vil padle på tid padler samlet med guide. Her er det jo faktisk en liten heiagjeng på land! (Eller så var de der tilfeldig for å se på skulpturen, men kult uansett.)

Ti minutter etter startet konkurranseklassen, som her runder sjøhusene ved Kysthotellet. Dette går veldig fort for noen kan det se ut for.

Joda, turklassen ble innhentet allerede ved Skretting, av de to karene fra Bodø. Men så padlet de vel bare halvparten så fort også, knapt det.

Nei, jeg har ikke bomma på padlerne... Bildet er av seien i overflata.

Her derimot, av padlerne, som nå er cirka halvveis. Tross velt på en av dem er det liten tvil om at en av dem ville komme til å vinne - hvem var ennå vanskelig å si. Her lå det an til et spennende oppløp.

De fleste er nå på vei til å passere brua.

Runar lå på en tredjeplass hele veien.

Her kan det se ut til at det begynner å skille litt? Holder det inn?

Runar fortsatt på tredje, og Morten like bak der igjen. Som gjennom hele løpet.

Førstemann i mål.

Andreplassen sikra.

Tredjeplassen gikk til Harstad.

Morten sørget for Vestlofotens ære på en fjerdeplass.

Videre kom de på rekke og rad, Karl Christian og Øystein fra ASKR-crewet.

Adam padlet fortere enn vinneren i fjor gjorde da, men det holdt likevel ikke til pallplassering. Men godt fornøyd med å sette pers rundt øya, gratulerer med det.

Karlsen senior også i mål, men ble altså slått av junior med et par plasser.

Vinner i dameklassen var lokal, imponerende særlig tatt i betraktning at hun var relativt uerfaren med den lånte farkosten.

Hæ? En robåt? Ja! Vi fikk en forespørsel om det var lov å stille med en sculler, så da innførte vi åpen klasse. Rodde altså raskere enn en rekke kajakker padlet.

Sandra fra ASKR-crewet kapret andreplassen.

Tredjeplassen også til ei som var heller ukjent med surfski før konkurransen. Slett ikke verst.

Øystein hadde med seg heiagjeng, de må også med her, for det er jo særlig tøft.

Han her hadde best dreis på målpasseringa. Vi liker jubel.

Fredrik og Chipo hadde full kontroll på tidtakinga. Men det spørs om ikke vi må finne noen andre til neste år, sånn at de får delta sjøl snart. Vi får se.

Følgebåt med heiagjeng, tusen takk for hjelpen. Det var fenomenalt, da opprinnelig følgebåt meldte avbud så vi hadde et øyeblikks krise tidligere i uka.

Den andre følgebåten må også med.

Nestleder og kasserer i klubben berget styrets ære denne gang, med å delta. Sistnevnte gis også plusspoeng for god dreis på måljubel.

Turklassen må også dokumenteres i mål, selv om de ikke padlet på tid sånn som de andre. De fullførte jo rundt hele øya, og har antagelig hatt den fineste turen siden de hadde tid til å nyte den.

Morten kom på 3. plass i NM i grønlandsrulling i år, og tilbød seg å vise noen av kunstene fram for publikum. Det var kjempestas, og publikum lot seg villig imponere. Han har virkelig fått god dreis på dette, veldig artig å se på.

Siden han ennå var i full padlemundur hørte jeg like godt med han om ikke han kunne ta ferskingene som ville prøve padling med utpå, og jammen slo han til på det også. Tusen takk for hjelpen Morten, det var kjempekjekt! Samtidig hadde Fredrik teknikkurs på land.

Da ble nemlig jeg ledig sånn at jeg kunne være med i følgebåten som ble med fireren rundt Børøya. Her har de nokså nylig satt seg i farkosten, som er nokså rank for å si det rett ut. Ikke var alle så erfarne i sånn kajakk heller, så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå.

Det gikk ikke verre enn at de etter en liten testrunde padlet til startpunktet ved brua. Klar ferdig gå, og der var de i gang. Superskøy, nå skal vi se hvor fort det kan gå. Men hei... Hva mener hurtigruta med å legge fra kai akkurat nå?

Skipperen i følgebåten kalte dem opp, og ba dem vise så mye hensyn som de hadde anledning til.

Ifølge en som bivånet det hele fra land, så tok de en stor sving i hvert fall. Det kom litt bølger som traff padlerne, men det gikk fint og de kom seg rundt odden før de verste inntraff. Alt vel. Sjekk for øvrig hvor god dreis de begynner å få på takten nå.

Skulle trodd de hadde padlet mye sammen før hele gjengen? Forsøket endte på ganske blank 33 minutter. Det er ca. 7,5 kilometer rundt, så det er slett ikke verst. Men det kan nok gjøres enda raskere, for det var motstraum på hele oppløpet og to av dem hadde jo allerede padlet det de maktet rund øya én gang. Forsøk på forbedring neste år?

Etterpå dro vi til Kysthotellet på Børøya der de langveisfarende hadde camp. Her ble det grilling, premiering og loddtrekning. Kjempegod mat, fine premier.

Etter hvert ble det bålkos i mørket. Jeg skulle egentlig overnatte her selv, men forkjølelsen jeg hadde slitt med til dagen før hadde tatt seg opp igjen utover dagen, så jeg dro hjem for å sove i hus med håp om å bli frisk.

Vi i arrangementskomiteen er godt fornøyde, vi hadde det kjempefint i år også. Vi setter STOR pris på de som kommer for å være med. Men nå håper vi at naboklubbene virkelig kjenner sin besøkelsestid neste år - ja, det gjelder for såvidt egne medlemmer også. Vi kunne vært noen flere, synes vi - for dette er jo så artig! Vi vil jo virkelig ikke at du skal gå glipp av det. Neste gang er du med, vel?

Høydalen - Våje med retur i flammehimmel

En strålende dag! Jeg hadde forutsett det litt, så jeg hadde med meg alt jeg trengte for padling da jeg dro på jobb om morran. Så kjøpte jeg sushi og spiste middag på Kråkneset, med utsikt utover havet. Derfra bar det rett til Høydalen, der jeg satte ut - litt til høyre for dette bildet. Jeg har ute snøret for å sjekke mulighetene for fisk.

Turen startet med en slags action, for jeg hadde speilrefleksen i cockpiten og det glemte jeg da jeg gikk oppi. Så da jeg oppdaget det ble det en uvøren manøver, og plask, så lå jeg i vannet.

Det første jeg tenkte var "dæven, kameraet, den bagen er jo egentlig ikke 100% tett", så jeg fikk røsket den opp av havet.
Neste punkt var selvfølgelig desperat hodevrikking rundt for å se om det var noen i nærheten som kunne ha sett fadesen... Jeg vet ikke, men håper de tok bilde i så fall.

En ulempe med å padle fra Høydalen når man skal til Våje, er at man da må krysse Prestfjorden. Myre fiskerihavn er av den travle sorten, selv nå når det er en rolig periode. Jeg innvilget denne forkjørsrett selv om den kom til venstre. Det var i grunnen lurt nok, ellers ville jeg nok fått den i fleisen viste det seg.

Men det er flere fordeler enn ulemper ved å padle denne veien. Det er rett og slett den kuleste biten.

Himmel og hav!

Her er en av de tingene jeg liker så godt her, røffe fjell.

Himmel og hav!

Det var som vanlig litt rotete forbi Søsteinen, men med bare tungsjø så gikk det nå helt fint. Verre når man får vindbølger i tillegg, men det slapp jeg. Jeg fortsatte videre rundt Nova, og så padlet jeg innafor Småsundskjæran. Det så greit ut der, men litt ekkelt når man kommer utenfra og innover og bølgene reiser seg. Bryter det innafor, eller ikke? Det gjorde ikke det.

Målet i sikte! Lykta på Våje var jeg tenkt meg til i dag.

Den forrige lykta var kulere, der hadde det nok gått an å henge opp hengekøya. Denne passer ikke like bra til det.

Jeg svingte helt innom ei av støene på Våje, for jeg måtte en snartur i fjæra, og rote i skottene. Jeg brukte favorittstøa for det var uansett faktisk fullt i den som er nærmest hytta. Ja, det var ikke mindre enn to båter her i dag. Det kan jeg ikke huske har skjedd før. De var ikke så pratsomme akkurat, men de hadde også vært på ettermiddagstur i det fine været.

Bilde av hytta - dermed er dagens post registrert.

Sola er på vei ned - har jeg feilberegnet totalt? Det aner meg at turen er litt lengre enn jeg husket i farta. Jeg sjekket jo ikke kartet.

Himmel og hav!

Jeg droppet å spasere bort til lykta, for å være sikker på at jeg nådde tilbake før mørket. (Hytta en rød prikk i bildet.)

Sola var i ferd med å gå ned, så jeg padlet sånn høvelig raskt i retur, og gledet meg til en flott solnedgang og etterfarger.

Jeg tok "innersvingen" også på retur, synes det er triveligst å padle her.

De forrevne fjellene ble jo ikke mindre flotte med det gyldne kveldslyset, akkurat.

Flott kveldslys slo til. Skyene laget fabelaktige formasjoner på himmelen.

Det var rett og slett fantastisk fint. Det tok en halv evighet å krysse Prestfjorden, fordi det var så flott - og det flotte var bak meg. Jeg måtte jo hele tiden stoppe for en ny titt.

Himmel og hav!

Etter hvert kom det tøffende en fiskebåt. Jeg var nysgjerrig på hva det var for en, men det var akkurat for mørkt til at det var mulig å se. Men jeg lo godt av den da den passerte, for det viste seg at den hadde musikk på full guffe. En ekte rånefiskebåt, faktisk.

Det ble litt fint innover mot Myre også etter hvert.

Men ingen tvil om at det var bak meg hovedshowet foregikk. Dette var virkelig en flott dag på sjøen, selv om den ble noe lengre enn jeg innbilte meg på forhånd. Himmel og hav, for en tur, rett og slett.