Etiketter

Utstyrstestnatt i hagen

I det siste har jeg fundert på å dra på telttur. Men det har strandet flere ganger, fordi jeg har blitt i tvil om utstyret holder. Så denne helgen gjorde jeg en vri, og dro på telltur i hagen. Jeg hadde nemlig kjøpt en sånn her klubbe for å få ned teltpluggene uten skade. Blir ikke så fint når man bruker stein.

Jeg valgte å teste Staika, så det får luftet seg i år. Så skal jeg teste en mulig løsning på dette spagettiproblemet når jeg pakker det ned. Jeg hater bardunløsningen til Hilleberg, for det første hekter de seg i krokene til stengene (og TO hektet seg i SAMME teltlokkhekte denne gangen), det er litt styr når man skal sette det opp.

Og på mystisk vis så klarer de "alltid" (i hvert fall alt for ofte) å komme seg på feil side av stengene. Så nå ville jeg prøve en løsning på dette. Exped har jo kjekke poser å legge bardunene i, men jeg har begynt å synes strikk høres kjekt ut, det tar jo ingen plass. Så det har jeg fikset nå før jeg tok ned teltet (Glemte å ta bilde.), bare kveilet dem opp og tok en strikk rundt hver. Enkelt og forhåpentligvis greit. Virker sånn.

Den nye hodelykta (litt vanntett så tåler fukt) funket i grunnen fint som teltlys.

Dessverre stilnet nordlyset av, så det ble ikke nordlysbilde. Men fint med telt i mørket uansett, og når jeg skulle ligge med tak så var det jo like greit å ikke gå glipp av nordlys.

Egentlig var planen å oppdatere meg på turblogger (fordelen ved å telte i hagen er bra wifinett), men batteribanken som jeg trodde hadde ladet hele dagen var tom.

Så det måtte bli ei bok istedenfor.

Nok et bevis på at det er greit å teste utstyr. Denne her holdt ikke helt lovnadene.

Jeg prøvde å sove med den syltynne soveposen jeg bruker på DNT-hytter istedenfor lakenpose, og så dunposen utenpå. Det fungerte i grunnen varmt nok, men det ble kaldt mot bakken. Altså er antagelig løsningen et skumunderlag i tillegg til downmat7 som jeg nå hadde. Men det var ikke kaldere enn at jeg klarte hele natten.

Dog våknet jeg om morran og pælmet ansiktet rett i en våt teltduk da jeg stakk det ut av posen. Plenen min er ikke så vannrett som jeg trodde, så jeg har visst sklidd litt... Rim både på inner- og yttersiden av ytterteltet, så det har nok vært frost ja. Kul natt likevel (bortsett fra at naboen hadde fest da jeg la meg...)

Vik - Skjervøyan - Holmsnesøyene

Korteste vei til yttersia, det måtte bli en tur til Skjervøyan, fra Vik.

Her tror du kanskje du ser et vanlig naturbilde fra kjøreturen til vik. Det er det jo, for såvidt. Men jeg tenkte da jeg kjørte, at kanskje jeg skulle få se noen ørn på turen. Nå begynner det å bli ørnetid, tenkte jeg... Jeg hadde ikke kjørt langt før jeg passerte disse tre. Yes, I knew it, tenkte jeg på dårlig engelsk, og kjørte videre.

Sola skein flott gjennom skyene litt lenger fram, så det ble et bilde til. Ja, det er jo sola så klart, men du ser kanskje... Ørna som sitter der også...

Litt lenger fram var det sånn merkelig greie i en busk... Jada, det er en ørn til... Vi kunne nok fortsatt, men jeg tror vi bare slår fast – det ER ørnetid.

Det var ikke helt etter planen å dra fra sol til eling, men det var ikke enkelt å vite før jeg dro at det var sånn det kom til å bli. Da jeg var framme, var det bare å sette ut og håpe at det ville gå over.
Som du ser - litt finere retning hjem...
 
Jeg skulle mer i denne retning. Skjervøyan først, når jeg først er i området så må jeg jo sjekke 10 på skjæret-posten.

Denne lille stranda har jeg ikke lagt merke til før, men den var merket med ett eller annet så jeg måtte bortom og sjekke nærmere.

Jeg vet ikke helt hva denne skal bety, men det var den jeg hadde lagt merke til... Rækgods, sikkert.

Prøvde meg på et bilde av månen, men måken fly inn og snek seg til det meste av oppmerksomheten. Frekkas.

I land på Lille Skjervøya, og sjekket boksen. (Oppe i venstre hjørne.) Her har det visst ikke vært noen siden i fjor, i hvert fall ikke som har skrevet i boka. Lurer litt på hva det er slags luring som har fjernet de to første arkene i boka - og ikke minst hvorfor. Hvorfor bare de to første? Merkelig.

Skulle ikke forundre meg om det var de samme som har gjort dette her. Sikkert hatt det kjempegøy med stort bål. Det ser bare trasig ut i ettertid, spesielt med plasten smeltet utover steinen. Natursvin.

Det lyste litt opp imellom skyene innimellom i hvert fall.

Jeg padlet videre rundt Store Skjervøya. Riktignok fikk jeg ikke den solnedgangen jeg hadde satset på, men det ville jeg nok ikke gjort hjemme heller. Her ute fikk jeg i hvert fall lyden av yttersia, selv om det var flatt hav. Tungsjøen ga god lyd fra seg.

Jeg liker skjær med piggsveis, sånn som dette. De blir kule på bilder.

På yttersiden av Store Skjervøya var det straks mer bevegelse i havet. Det var ganske stor fjære, så det var i grunnen få av de vanlige stedene det gikk an å padle imellom.

Det skjæret som pleier å gjøre mest av seg, dundret godt i dag også. Dessverre er det litt rotete her, og som vi ser så reiser bølgen seg før stein og bryter bratt ned, så den er litt dust sånn sett.

I dag var steinene godt oppe også, vanligvis kommer de bare til syne på de største bølgene. Nå var det mer hele tiden.

Nuvel, jeg lå og beundret kreftene i havet ei stund før jeg padlet videre. Fant noen steder her og der hvor det gikk an å padle imellom og ha det litt skøy. Og ett sted det ikke så ut til å være så veldig skøy bare padling imellom, helt til jeg var akkurat imellom - da kom tydeligvis den ene store bølgen, så jeg fikk god surf gjennom. Gøy så lenge det går bra... (Det var stedet før Goproen tok bildet her.)

Jeg droppet å gå i land på stranda denne gang, det var ganske så kjølig. Jeg holder meg best varm i kajakken, så jeg padlet videre.

Jeg tok turen innom øyene utenfor Holmsnes. Jeg har nemlig innført rulling hver måned igjen - i hvert fall forsøk på det. Kravet er ikke at jeg må få rulla til, for det er jeg jo ikke garantert - men jeg skal i hvert fall prøve.

Her syntes jeg det var fint å prøve. Men turen i land for å lete neoprenhetta fram fra dagluka var nokså bortkastet - den hadde jeg nemlig glemt i bilen. Skitt.

Jaja. Det beste er jo uansett å øve realistisk - og det er ikke så realistisk at jeg padler rundt med neoprenhette. Så det ble rulling med lua jeg hadde på meg under padling isteden. Ti poeng. Dette er da ikke rulling, men sculling. Prøver på det litt for å få inn at hodet skal att og ned. Nuvel, jeg ligger ikke akkurat noe særlig ut på siden av kajakken her... Men har en anelse om at jeg gjorde det inni hodet... Skal filme scullinga en gang jeg kommer på det, så får jeg sjekket.

Rulleforsøk, bevis. Årets første brainfreeze! Det ble vel tre forsøk, som alle gikk sånn høvelig ad undas. Planen var å gjøre en med grønlandsåra for å få det til, men etter brainfreeze droppet jeg det. Får nøye meg med at det ene forsøket NESTEN gikk bra. :)

Nå begynte det å bli merkbart mørkere, så det var på tide å vende baugen mot bilen igjen. Det ble en fin tur rundt øyene.

Tenkte kanskje det ville være noen her ved Årnesan og gamma der, men det så ikke sånn ut. Så forresten en mørk skapning på land som spratt i vannet da jeg kom, må ha vært enten en skarv eller en oter. Det gikk for kjapt til å se, men tror mest på det siste.

Det var slett ikke verst tur, dette. Det ble ikke helt de fabelaktige fargene jeg så for meg før turen, men så lenge det er litt brus fra havet så er det herlig å være ute uansett.

Workshop på Taen

Vinter i anmarsj, men vi heiv oss rundt og inviterte til sikkerhetsworkshop likevel. Jammen dukket det opp noen stykker også! Jeg var sånn passelig småsjokka, men det er jo veldig artig da, at seks stykker i tillegg til meg blir med på noe sånt i november. Tøft!

Vi begynte med en runde på land der vi gikk gjennom litt sikkerhetsutstyr og sånt, som de forskjellige hadde. Det er jo ulike løsninger folk har, og de ferskeste har jo som regel bare en sikkerhetspakke de har fått i butikken, men som de ikke nødvendigvis har fått noe opplæring i å bruke.

Vi startet med litt kameratredning, der folk prøvde heelhook-metoden i hovedsak. Det gikk bare godt med alle sammen.

Dessverre var det ikke noe som helst bølger, men greit nok. Vi fikk nå øvd på redninger uansett.

Jeg testet åreposeredning med heelhooken, funket like bra som vanlig. Jeg bare digger den der, fabelaktig enkel. Det vil si - det kan krølle seg til hvis man for eksempel ikke har skikkelig dekksrigg, men strikk... Så kan det jo også gå så lett at man tar overbalanse videre, og havner uti igjen på andre siden... Men sånn generelt, veldig enkelt, hvis man husker på alle de tingene der. Jo mer man øver, jo enklere å få det riktig.

Kamerattømming.

Egenredning med årepose.

Heelhook.

Redning her, redning der.

Eirin sin kajakk var ikke optimal for å feste åra under dekksriggen, for den var festet nokså lavt på kanten og nokså stram. Så det var ikke bare å få åra under, men det gikk med litt plunder.

God stemning!

Jeg hadde pyntet hjelmen i anledning høstpadlingen.

Man behøver jo faktisk ikke tau for å få fraktet en padlekompis av gårde, selv om det nok er å foretrekke spesielt om man skal langt. Greit å vite og ha prøvd. (Dessuten er det artig, synd det ikke var bølger å prøve i.)

Alle fikk også testet hvordan det er å ha to stykker på slep. Her hadde det nok vært mest ønskelig med bølger, for det skal ikke så mye til før det merkes godt at man har noen bak der.

En gjeng meldte seg også frivillig til å ramle i vannet samtidig. En brukte egenredning for å komme seg på rett kjøl, mens de to andre hjalp hverandre. Det tok litt tid, men da går det nok raskere neste gang. Vi fikk også se hvor fort man reker av gårde, selv om det nesten ikke er vind.

Til slutt en liten case, der Gunn har «veltet og fikk skuldra ut av ledd» i samme manøver. Her måtte to samarbeide om å få henne opp i kajakken igjen siden hun var «indisponibel» selv. To måtte støtte hjelperne så ikke de også veltet, mens en femte slepte gruppa ut fra land i vinden. Vel oppi kajakken igjen, kunne de snu slepet inn mot land, og får henne her trygt inn mot stranda.

Det ble mørkt raskere enn håpet, så vi holdt på så lenge det gikk. Dessverre ble det da vanskelig å lete etter tauelina som forsvant mens vi holdt på, så om noen finner den i området så må de hyle ut, da blir eieren kjempeglad.

Vi satser på en ny workshop til våren.
De som er nysgjerrig på hva lokalavisa skrev om arrangementet, kan ta en titt og se hvordan Eirin syntes dagen var, HER.